Øyvind Ødegård, marinarkeolog ved NTNU, tror skipsvraket er fra mellom 1300 og 1800-tallet.
Vraket må undersøkes nærmere for å kunne dateres mer nøyaktig.
Flere funn
Skipsvraket ligger på 410 meters dyp. Det er 10 meter langt og 2,4 meter bredt, og ble funnet av undervannsroboten Hugin.
– Skipsvraket er et av flere funn i Oppdrag Mjøsa som blant annet går ut på å kartlegge kulturminner, identifisere ammunisjon og avfall som er dumpet der av Raufoss våpenfabrikk og andre, og lage systemer for å overvåke dem, forteller Ødegård som var med på funnet.
På bunnen av innsjøen ligger også flere kjente vrak – og antakelig flere ukjente.
– Kartlegging av kulturminner er viktig og båter helt fra vikingtida kan være delvis bevart, sier Ødegård.
Det funnet forskerne ble mest opptatt av i etterkant var likevel ikke skipet de fant.
– Det ble avdekket ammunisjon i flere områder enn hva som var kjent fra før. Det mest overraskende var at en fant et nytt dumpefelt med et større antall flybomber, sier Asgeir J. Sørensen, professor ved marin teknikk og direktør for NTNU AMOS Senter for fremragende forskning (Autonomous Marine Operations and Systems).
I en kronikk i Oppland Arbeiderblad skriver Ødegård, Sørensen og flere andre forskere om at flere ønsker en ny Mjøs-aksjon for å beskytte Mjøsa. Mjøsa er i årtier brukt som dumpeplass for bilvrak, industriavfall og mye annet. Det dumpede materialet er dårlig kartlagt, og det er potensielt farlig.
– Det langsiktige målet er å legge til rette for bærekraftig bruk av Mjøsa, og samtidig opprettholde økosystemet. Dataene som samles inn skal deles med mange sluttbrukere, sier Sørensen.
En rekke aktører er involvert i Oppdrag Mjøsa, blant annet Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Miljødirektoratet, Statens kartverk og Norges geologiske undersøkelser (NGU).
Udetonerte flybomber
Biologer involvert i Oppdrag Mjøsa er i tillegg interessert i å observere økosystemene:
– Hva slags utslipp finner man fra industri, infrastruktur og husholdninger? Hvordan er vannkvaliteten? Hvilken betydning har avrenning fra jordbruk og tilførsel av smeltevann for Mjøsas helse? sier Geir Johnsen, professor i marinbiologi på NTNU.
Biologene observerer livet i Mjøsa og hvordan det påvirkes av miljøforhold og menneskelig påvirkning.
– Vi bruker observasjonspyramiden som tidligere bare har vært brukt i hav. Det vil si at vi for første gang tester ut hvordan satellitter og droner over og under vann kan brukes i ferskvann til å observere livet i Mjøsa, forteller Johnsen.
Informasjonen er viktig for forvaltningen av Mjøsa, og for å kunne ta raske og riktige beslutninger basert på fakta. Mjøsa er drikkevannskilden til 100.000 innbyggere i Innlandet, og vannet renner ut i Oslofjorden som allerede er hardt belastet.
– Oppdrag Mjøsa ledes av NTNU Gjøvik og er en del av AMOS sin portefølje. Kartleggingen i Mjøsa under dette toktet skjedde i tett samarbeid med FFI, forteller Sørensen.
AMOS sin forskning involverer marinbiologer, marinarkeologer, marinteknikere og teknisk kybernetikere.
– Det brukes avanserte undervannsroboter, sonarer og andre sensorer for å kartlegge miljøet i Mjøsa – som Hugin som fant skipsvraket, avslutter Ødegård.
Ett av flere mål for Oppdrag Mjøsa er å utvikle en digital tvilling, og å bidra til å sikre Mjøsa som drikkevannskilde.
Oppdrag Mjøsas formål
Oppdrag Mjøa vil legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av Mjøsas ressurser og økosystemtjenester og samtidig opprettholde økosystemets struktur, virkemåte, produktivitet, samfunnskritisk infrastruktur og naturmangfold. Oppdrag Mjøsa skal være et verktøy for både å tilrettelegge for verdiskaping, vannkvalitet og matsikkerhet, og for å opprettholde miljøverdiene i Mjøsa.
Oppdrag Mjøsa inngikk en samarbeidsavtale med Innlandet fylkeskommune under Ocean Week i år.