– Jeg er stolt over at to av våre sterke forskningsmiljøer står bak innovasjonen som er representert på Postens nye frimerke, sa prorektor for forskning og formidling Tor Grande under lanseringen 4. oktober.
Frimerkeserien er et samarbeid mellom Posten og Forskningsrådet. De tre siste årene er det lansert to forskningsfrimerker per år.
Frimerkene har en QR-kode, og ved å skanne denne med mobilen kommer du til Forskningsrådets informasjon om hver enkelt oppdagelse og historien omkring oppfinnelsene.
Det andre motivet i frimerkeutgivelsen 2023 viser forskningssenteret Foods of Norway’s arbeid ved NMBU i Ås. De har utviklet bærekraftig dyrefôr fra norske grantrær, og målet er at dette skal utkonkurrere importert soya.
Historien om koronatesten
NTNUs koronatest ble utviklet våren 2020 i rekordfart av to sterke fagmiljøer fra to ulike institutt og to ulike fakultet som samarbeidet tett. Professor Magnar Bjørås og førsteamanuensis Sulalit Bandyopadhyay ledet arbeidet, i tett samarbeid med sine forskningsgruppe
Vi husker vet alle den skremmende opplevelsen da koronapandemien veltet som en tsunami inn over verden – og Norge i mars 2020. Vi sto overfor noe vi ikke visste omfanget av, og hele verden gikk i beredskap.
WHO gikk tidlig ut med beskjed om at det viktigste verktøyet mot pandemien var vaksine – og testing, testing og testing.
Norge satte raskt i gang et apparat for å øke mulighetene for testing, men det viste seg at det eksisterte én bestemt flaskehals. Det var
reagenser (kjemikalieløsning) for å isolere arvematerialet fra Covid-19-viruset i prøver fra pasienter. De vanlige leverandørene klarte ikke levere nok.
En heldig kobling
I jakten på løsninger tok St. Olavs hospital kontakt NTNU kort tid etter nedstengingen av Norge, og professor Magnar Bjørås og forskningsgruppen hans bestemte seg for å prøve å lage noe som kunne brukes for å sikre testkapasiteten. Mye av kunnskapen som de trengte, hadde de selv, men de visste at for å lykkes trengte de også magnetiske partikler som kan fange RNA, virusets arvemateriale.
På en annen del av NTNU arbeidet postdoktor Sulalit Bandyopadhyay, nå førsteamanuensis, med utviklingen av magnetiske nanopartikler. Nettverket til Magnar visste om arbeidet til Sulalit og de tok kontakt. Sulalit og forskningsmiljøet hans leverte en rekke forskjellige kuletyper til utprøving.
Kun åtte dager senere hadde de to forskningsmiljøene sammen funnet et system som kunne produsere tilnærmet ubegrensede mengder av det helsetjenesten i Norge trengte: Covid-19-tester.
Bygger kunnskapsberedskap
Historien om koronatesten viser hvordan to forskningsmiljø som ikke tidligere hadde jobbet sammen, som faglig sett står langt fra hverandre, sammen kunne løse en særdeles vanskelig utfordring på kort tid.
– Det at våre forskere ved NTNU og St. Olavs hospital på få uker kunne utvikle en ny og effektiv testmetode, bygger på kunnskap utviklet gjennom årelang og solid grunnforskning. Disse to forskningsmiljøene legger vanligvis stein på stein i vår forståelse av hvordan naturen og biologien fungerer. De bygger en kunnskapsberedskap, sa Tor Grande.
Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør for innovasjon i Forskningsrådet, sa under lanseringen at Forskningsrådet ofte fremhever og bruker NTNUs koronatest som et eksempel på meget god og effektiv innovasjon, basert på grunnforskning og tverrfaglig samarbeid.
Eksport
Ikke bare fikk Norge god nytte av NTNUs koronatester, men ble også eksportert til flere andre land under pandemien, inkludert Danmark, India, Nepal og Brasil.
– Forskningen deres fikk en viktig betydning, spesielt før vaksinen kom på plass. Testkapasiteten vakte også oppsikt i utlandet og ble i løpet av kort tid kommersialisert, sa Postens frimerkedirektør Halvor Fasting under lanseringen.
Videreutvikles for å diagnostisere andre virusinfeksjoner
Test-teknologien som Sulalit Bandyopadhyay og Magnar Bjørås og deres forskningsmiljøer utviklet, er nå tatt videre. I tett samarbeid med TTO har de etablert selskapet Lybe Scientific. Selskapet ledes av Tonje Steigedal som har fulgt arbeidet med koronatesten helt fra starten.
Lybe Scientitic utvikler og kommersialiserer diagnostiske test-teknologier som kan brukes i diagnostikk av ulike typer virus – ikke bare hos mennesker, men også i fiskeoppdrett blant annet.
Prosedyren, basert på magnetiske nanopartikler og en optimalisert ekstraksjon av nukleinsyre, er robust, pålitelig og enkel, og gir høykvalitets nukleinsyrer i løpet av 14 minutter.
På grunn av enkelheten og den lave kostnaden for denne metoden, vil implementering av denne teknologien for å diagnostisere virusinfeksjoner i være til fordel for helsevesenet i mange land og også fremme bærekraft.
Fikk Forskningsrådets innovasjonspris
Høsten 2021 mottok professor Magnar Bjørås og førsteamanuensis Sulalit Bandyopadhyay Forskningsrådets innovasjonspris. Juryen trakk fram samarbeidet omkring koronatesten som et fremragende eksempel på hvordan langsiktig grunnforskning og tverrfaglig samarbeid raskt kan gi en innovasjon av stor betydning for befolkningen, helsetjenesten og samfunnet.
Det tverrfaglige samarbeidet som ble etablert under utvikling av koronatesten har inspirert og også lagt grunnlaget for mange nye forsknings og innovasjonsprosjekter ved NTNU med kommersielt potensiale.
Stedsansen og Ugelstad-kuler
Om Postens serie om forskningfrimerker skriver Forskningsrådet blant annet: «Ved å vise fram noko av det norske forskarar har oppnådd på desse frimerka, ønskjer vi å skape medvett omkring kva vitskaplege framsteg betyr for oss. Vi vil vise kva dette betyr for samfunnsutviklinga, for meir og betre kunnskap, betre helse, ny teknologi og for arbeidsplassane i framtida.»
Oppdagelser som er hedret av Posten og Forskningsrådet i frimerkeserien er:
Oppdagelsen av stedsansen ga nobelpris
«Edvard og May-Britt Moser oppdaga celler i ein del av hjernen som hjelper oss til å forstå posisjonen vår i eit rom eller eit landskap og dermed kor vi befinn oss. Denne banebrytande grunnforskinga vart belønna med nobelpris i 2014».
Ugelstad-kuler vart banebrytande for medisin og teknologi
«NTH-professor John Ugelstad var den første som klarte å lage mikroskopiske kuler med identisk storleik, såkalla monodisperse kuler. Desse kulene har fått mykje å seie i medisinsk diagnostikk og behandling».
Laboratoriet som Ugelstad brukte, er faktisk samme sted som Sulalit Bandyopadhyay jobber på med utvikling av nanopartikler!
