Før satt de på hvert sitt institutt og eksperimenterte med nye undervisningsformer på egen hånd. Nå utforsker de ny teknologi og pedagogikk sammen med studenter og det administrative støtteapparatet i et tverrfaglig senter for innovativ og studentaktiv læring.
– Vi har jo jobbet med utvikling av undervisning lenge, og vi har gjort mye spennende. Men samtidig er det ikke like lett å få til det som er annerledes. Gjennom dette samarbeidet har vi sett at det er flere som har kjempet de samme kampene på ulike institutter, forklarer sosialantropolog Håkon Fyhn.
Han er leder for senteret EMERGE, som for ett år siden ble etablert som et samarbeid mellom instituttene for sosialantropologi, geografi, psykologi, lærerutdanning og pedagogikk og livslang læring. I tillegg er apparatet som jobber med læringsstøtte ved NTNU med – samt en rekke eksterne aktører, som Litteraturhuset i Trondheim og ulike utdanningsinstitusjoner i Europa.
I EMERGE kan vitenskapelig ansatte hente inspirasjon og dele engasjement, kunnskap og erfaringer. Studentene har også en sentral plass – og det samme har forskning på undervisning. Senteret forener lærekrefter fra ulike fagmiljøer, og målet er å legge til rette for og støtte utviklingen av ny teknologi, nye undervisningsformer og nye former for samarbeid, gjennom en systematisk utforskningsprosess. I tillegg skal studentene involveres som aktive partnere – blant annet i rollen som læringsassistenter.
– På denne måten skal vi finne måter som gjør det mulig å øke læringsutbyttet til studentene. Det er kjernen i arbeidet, sier Tonje Victoria Lidahl Mørtsell, som er forsker ved Institutt for sosialantropologi. Hun er også redaktør for rapporten som oppsummerer aktivitetene i senterets første år.
Les rapporten: Emerging Education – Emerging Technology: Exploring the Emerging University
Teknologi og læring
Miljøene som er med i EMERGE har alle forskjellige erfaringer med utvikling og utprøving av nye undervisningsformer. Institutt for sosialantropologi har lenge brukt både VR, podcast og film i undervisningen, og i enkelte emner er mye av undervisningen organisert som gruppeseminarer og prosjektsamarbeid.
Også Institutt for geografi har lang erfaring med bruk av teknologi og digitale verktøy, og alternative undervisnings- og vurderingsformer. Forsker Jakob Bonnevie Cyvin leder nå VR Learn, et treårig utdanningsfaglig utviklingsprosjekt som ser på bruk av teknologi og ulike visualiseringsmetoder i forbindelse med feltarbeid. Ved hjelp av film, foto og billig VR-teknologi kan studentene forberede seg til feltarbeid, repetere feltaktiviteter i etterkant, eller besøke steder hvor det ikke er mulig å gjennomføre feltarbeid. Det jobbes også med følgeforskning på bruken av disse metodene.
– Det har vært mange ensomme ildsjeler på ulike institutter som har prøvd ut nye undervisningsformer. Med EMERGE har vi fått et felles fora der vi kan dele erfaringer, sier han.
Institutt for psykologi er involvert i senteret gjennom et emne i arbeids- og organisasjonspsykologi. Der står mellommenneskelige ferdigheter sentralt, men det er ikke like enkelt å gi studentene praktiske erfaringer med faktiske utfordringer fra arbeidslivet. Det er derfor utviklet en pensumbok basert på realistiske og praksisnære scenarioer i et selskap. Disse scenariene er spilt inn og kan oppleves av studentene gjennom VR.
– Det er flere ansatte ved Institutt for psykologi som bruker VR i undervisning. VR kan gjøre studentene mer motiverte, og gi dem praktiske erfaringer som de ellers ikke kunne fått. Studentene kan også bli mer aktive i undervisningen, forklarer Tuva Fjærtoft Lønne. Hun er akkurat ferdig med en master i arbeids- og organisasjonspsykologi, og er en av studentene som har vært med på å skrive EMERGE-rapporten.
Bekjempe barrierer
De som er involvert i EMERGE har erfart at det å gjøre ting på nye måter, også betyr at man møter utfordringer. Det kan være organisatoriske hindringer, at undervisningsrom ikke er designet for nye undervisningsformer eller at reglene for eksamen er tilpasset tradisjonell undervisning og vurdering. Personvern, økonomi og innkjøpsavtaler kan også gi problemer når studenter skal få tilgang til ny teknologi.
Slike utfordringer kan gi forsinkelser – eller i verste fall føre til at man gir opp. Faren for det er særlig stor hvis underviserne mangler støtte. I tillegg er det en fare for at initiativene ikke endrer praksis – de forblir tidsavgrensede enkelttiltak eller pilotprosjekter i hendene på entusiastiske ildsjeler.
I EMERGE står ulike fagmiljøer sammen, erfaringer deles og problemer løses i fellesskap. I tillegg forskes det på undervisningen, og aktivitetene og prosessene som prøves ut, gjennomgår kontinuerlig evaluering. Klasserommet blir et laboratorium der undervisere, studenter og det administrative støtteapparatet sammen finner ut hvordan læringen best kan finne sted.
Dermed blir arbeidet mindre sårbart, og kunnskapen som forskningen og evalueringene gir, brukes til å utvikle og forbedre undervisningen i påfølgende semestre. Dette skjer uten at det tverrfaglige samarbeidet går på bekostning av disiplinenes egenart.
Vil utvide samarbeidet
EMERGE ble etablert i 2021 av undervisere og støttetjenester ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap. Senteret inkluderer nå ni ulike emner fra disse fagmiljøene, samt eksterne prosjekter. Planen er at emnene blir tilknyttet senteret i opptil fem år, før de utvikles videre utenfor senteret.
Senteret ønsker å få kontakt med andre ved NTNU som er interessert i innovativ undervisning. Målet er å bygge et grunnlag som gjør universitetet i stand til å håndtere og utnytte mulighetene som ligger i studentinvolvering, samarbeid og ny teknologi. EMERGE ønsker å gjøre utforsking til en del av undervisningen ved universitetet, og utvikle en kultur for utforskning i undervisning.
– Involver og jobb sammen med studentene i utvikling av undervisning, og bruk oss i EMERGE, oppfordrer Jakob Bonnevie Cyvin.
– Kom og slå av en prat. Det er helt uforpliktende, sier Håkon Fyhn.