Visste du at Norge hadde Europas tredje første landslov? Bare Sicilia og Catalonia var før oss med et lovverk som gjaldt for et helt rike. Vår første landslov var Magnus Lagabøtes landslov av 1274. Loven er ikke unik bare fordi den kom så tidlig, men den ble også brukt i stor grad og var i bruk veldig lenge, i over 400 år frem til 1687.
Historiker ved NTNU Erik Opsahl er sammen med jurist og rettshistoriker ved Universitetet i Bergen, Jørn Øyrehagen Sunde, tildelt ett års forskningsopphold på det prestisjetunge forskningssenteret CAS (Centre for Advanced Study) i Oslo for å forske på landsloven. Sunde hadde ideen til prosjektet hvor de sammen med et internasjonalt team på omtrent 15 forskere skal de gå i dybden på mange forhold ved loven i studieåret 2021/2022.
– For meg betyr dette en unik sjanse til å konsentrere meg sammenhengende om forskning over tid i tett samarbeid med et forskerkollegium. Det tror jeg kommer til å bli veldig givende og fruktbart, sier Opsahl.
Han tror prosjektet vil gi ny og nyttig kunnskap om norsk historie og utviklingen av det norske samfunnet.
– Vi har en sterk rettstradisjon i Norge hvor loven som et vern for befolkningen og en norsk samfunnsorden sitter veldig dypt. Vi håper å kunne si mer med sikkerhet hvordan denne loven har vært med å forme samfunnet over lang tid og med linjer helt frem til i dag, sier han.
Loven beskyttet svake grupper
En side ved den norske landsloven som var unikt for sin tid, er hvordan den tok vare på svake grupper. Å stjele ble straffet hardt i middelalderen, men stjal du av nød skulle du for eksempel ikke straffes. Rettighetene til kvinner har også en mer betydelig plass i denne loven enn i andre tilsvarende lover. Det ene delen av prosjektet skal gå nærmere inn på nettopp hvordan loven beskyttet svakere grupper i samfunnet.
– Vi vet noe, og så er det gjort en del antagelser og hypoteser, men nå skal vi virkelig fordype oss i dette, sier Opsahl.
Formet vårt politiske tankesett
Det er til sammen tre delprosjekter og i et annet skal de se på hvordan landsloven ble et grunnlag for politisk styring og utvikling, hvordan det politiske tankesettet var da loven ble etablert og hvordan den påvirker de lange linjene i norsk forvaltning.
– Loven sier blant annet en del om medinnflytelse, hvordan folk kunne klage til kongen og også andre forhold som berører folkets relasjon til makta, forteller Opsahl.
I den tredje delen skal prosjektet gå inn i hvordan landsloven ble et nasjonalt symbol knyttet til en norsk identitet i hundreårene framover, særlig i unionstiden.
Verdifull erfaring
Opsahl tror oppholdet på CAS kommer til å bli viktig også for resten av fagmiljøet i historie på NTNU. Kollega Magne Njåstad skal ha et delopphold på CAS i forbindelse med prosjektet, og han tror de to kommer til å ta med seg mye verdifull kompetanse, nye impulser og et viktig kontaktnett tilbake fra oppholdet på CAS. Det er dekan ved Det humanistiske fakultet på NTNU, Anne Kristine Børresen enig i.
– Jeg gratulerer ham og prosjektet. Det er skarp konkurranse om å få være en del av CAS og derfor er dette en anerkjennelse av Erik og hans kolleger, sier hun.
I år har fakultetet gruppe på CAS som er ledet av språkprofessor Terje Lohndal.
– Vi er veldig glade for at vi får ei gruppe der også om to år. Det gir våre forskere muligheter til å konsentrere seg om forskning og å styrke og utvikle forskernettverket sitt. Det er verdifullt i seg selv, og vi håper også at det blir et springbrett til å utvikle søknader om nye forskningsprosjekter og vinne nye konkurranser om eksterne midler, sier Børresen.
Forskning klar til 750 års jubileet
I 2024 er loven 750 år og prosjektet skal gi et godt grunnlag for å få til en skikkelig markering.
– Vi skal gå i dybden av det folk har ment og vite og antydet om loven på mange saksfelt. Vi skal også se på hvordan den er brukt og sette loven inn i en europeisk sammenheng, sier Opsahl.
– Da loven ble 700 år kom det to frimerker og det var det. Nå kommer vi til å ha helt ny breddeforskning å vise til når jubileet kommer, avslutter han.