Sterke inntrykk, små avtrykk

Er det mulig å øke turismen i Geiranger samtidig som man reduserer miljøbelastningen? – Ja, mener NTNU-studentene som presenterte en rekke løsninger gjennom prosjektet Grønn Kai.

Med nye innovative løsninger, er målsetningen til studentene bak Grønn kai at skipstrafikken i Geirangerfjorden skal bli utslippsfrie. (Foto: Børge Sandnes).

Er det mulig å øke turismen i Geiranger samtidig som man reduserer miljøbelastningen? – Ja, mener NTNU-studentene som presenterte en rekke løsninger gjennom prosjektet Grønn Kai.

Verdensarvfjorden og Geiranger med sine drøye 200 innbyggere har gjennom sommermånedene nærmere 9000 turister, som ankommer bygda blant annet med enorme cruiseskip fra alle verdenshjørner.

Særregulering

I 2018 fattet Stortinget vedtak om at cruiseskip og ferger skal seile utslippsfritt i norske verdensarvfjorder så snart det er teknisk mulig og senest fra 2026. Sammen med en rekke næringsaktører og offentlig forvaltning, har NTNU og Stranda havnevesen samarbeidet siden 2021 med det treårige innovasjonsprosjektet «Grønn kai».

Forsker og NTNUs kontakt inn i prosjektet Irina-Emily Hansen, forteller at ambisjonen om utslippsfri ferdsel i verdsarvfjordene er positivt, men at det er ikke realistisk å erstatte driftssystemene på dagens store cruiseskip med null-utslippsløsninger i løpet av fem-seks år.

– Slik teknologi finnes ikke i dag og kan heller ikke forventes å være tilgjengelig innen 2026. En konsekvens av særreguleringen kan i stedet føre til at utslippene, dvs. cruiseskipene, flytter seg til andre geografiske destinasjoner som ikke har de samme kravene, advarer Hansen.

Bærekraftige forretningsmodeller

Denne uken presenterte studentene som har arbeidet med problemstillingene sine løsninger midtveis i prosjektet, hvor har sett et nytt fleksibelt og skalerbart kai-konsept. Her har man spesielt sett på hvordan en kan oppnå effektiv strøm av fartøy til og fra kai, samt sikker på og avstigning. I tillegg har en vurdert infrastruktur til forsyning av fornybar energi.

– Konseptet innebærer også å sørge for et distribusjonssystem for Hellesylt og Stranda, som begge ligger utenfor verdensarvområdet, der en distribuerer passasjerer fra cruisebåter og ferge over til mindre og utslippsfrie fartøy, legger Hansen til.

Prosjektet har også tatt inn bærekraftige forretningsmodeller for Geiranger og brukerne av områdene på og rundt havnen.

Powerbarge

Koordinator for prosjektet Grønn kai, Torjus Levinsen Johansen, presenterte en rekke spennende løsninger for hvordan gjøre turismen i Geiranger grønnere. (Foto: Børge Sandnes/NTNU).

Student og koordinator for prosjektet Torjus Levinsen Johansen presenterte på vegne av studentgruppen mange innovative løsninger, som blant annet en såkalt «Powerbarge», en lekter med batteri eller andre energibærere som kan forsyne elektrifiserte fartøy, da det per i dag ikke er nok strøm hverken i Geiranger eller Hellesylt for å lade opp fartøyene.

– I tillegg til å kunne forsyne fartøyene med strøm, så må man tenke flere bruksområder. Geiranger har et stort behov for mer strøm og per i dag finnes det ingen løsninger på dette. En «powerbarge kan lades opp i Lierbygda eller på Linge, og dermed forsyne Geiranger med strøm.

Spenstig

Ordfører i Stranda kommune, Jan Ove Tryggestad deltok på konferansen, og lot seg imponere over de innovative løsningene studentene hadde jobbet frem.

– Dette er først og fremst veldig spenstig, hvor dem bygger på ny teknologi og nye måter å tenke på. Det å for eksempel gå ut med en ladelekter for å hente strøm, for så å gå inn til Geiranger for å dekke dagsbehovet, kan være en løsning som faktisk ligger nærmere enn hva vi er klar over. I sum kan dette være noe vi kan realisere ganske kjapt, noe som gjør dette ennå mer interessant, sier Tryggestad.

Prosjektet skal avsluttes neste år og løsningene som studentene legger frem, skal danne et konkret grunnlag for beslutninger i kommunen og hos næringsaktører om hva som kreves av videre tilrettelegging, finansiering og forskning for å realisere kai-konseptet i Stranda.

Fra venstre, studentene som har arbeidet med prosjektet med koordinator Torjus Levinsen Johansen helt til venstre. Fra høyre, prosjektleder og hamnesjef, Stranda hamnevesen KF, Forsker og kontakt for prosjektet fra NTNU, Irina-Emily Hansen og instituttleder for havromsoperasjoner og byggteknikk ved NTNU Hans Petter Hildre. (Foto: Børge Sandnes/NTNU).