Da vi begynte å analyser data fra HUNT4 (2017-19), både for ungdom og voksne, var vi spent på hvilke nye trender som var på gang i befolkningen. Vi har observert både positivt og negative utviklingstrekk siden HUNT startet i 1980-årene. Eldres helse er i bedring, ikke minst fordi omfanget av røyking har blitt redusert drastisk. Færre får hjerte-karsykdom og dødeligheten har gått ned for både hjerte-karsykdom og kreft. Til tross for en stor økning i forekomst av fedme, fra rundt 10 % i 80-årene til 23 % i HUNT4. Relativt raske endringer over korte tidsrom.
Vi fikk like vel hakeslepp da vi så utviklingen i forekomst av angst- og depresjonsplager. Andelen som plages av slike utfordringen i dagliglivet hadde doblet seg (!) på 10 år blant ungdom og unge voksne. Samtidig så vi en betydelig bedring hos voksne i 50-70 årene. Merkelig!
Litteratur fra alle norske kilder som har befolkningsdata, og data fra mange andre land, viser samme negative utvikling blant unge. Det er i tidsrommet fra 2012 – 2020 (før Covid) endringen kom. Hva skjedde? Jenter ble hardere rammet enn gutter. Unge fikk det verre enn eldre. Det skal mye til å flytte på befolkningsstatistikk. Så vi var på jakt etter noe som måtte ha påvirket livet til de unge i vesentlig grad. I mange land samtidig. Økonomisk kollaps? Krig? Pandemi? Naturkatastrofe?
Nei. Du har sikkert gjettet riktig. Tilgang til smarttelefonen blant unge økte fra 60 – 100 %. Ingen andre hovedforklaringer er foreslått. GenZ, den første gjennomdigitaliserte generasjonen, ble våre første prøvekaniner. Skjermtid har medført store atferdsendringer blant unge. Vi vet at atferd er svært viktig for helse. Sosiale medier er trolig det mest problematiske med skjermtiden.
Denne utviklingen har engasjert mange forskingsmiljøer verden over. Debatten har imidlertid vært preget av en akademisk polemikk om hvordan vi egentlig skal forstå utviklingen. Jeg satt i Skjermbrukutvalget. Også der var det en merkelig skepsis til teorien om at sosiale medier er problematiske. Som om mange av dem var kjøpt og betalt av Meta og ByteDance. Så ble også NOUen kritisert med rette. Var vi i en slags kollektiv naiv, tech-beundringsfase? Politikerne slengte pads inn på pultene til 6-åringene, uten at det var begrunnet pedagogisk. Var det lurt? Neppe.
Har Norge blitt et bedre land med Instagram og TikTok? Hvis svaret er nei, hva gjør vi med det? Det som så politisk umulig ut for bare noen måneder siden ser ut til å bli en global bevegelse for å begrense barns påvirkning fra sosiale medier, skiver Jonathan Haidt, en av de fremste forskerne på området. Australia innførte fra i år verdens første landsdekkende aldersgrense på 16 år for å opprette kontoer på sosiale medier. De legger ansvaret for å håndheve aldersgrensen på plattformene selv. Nå er liknende på gang her hjemme, men også i Indonesia, Frankrike, Storbritannia, Spania, Nederland og EU. Nå ser vi et blomstrende engasjement blant foreldre og på skoler for å bli kvitt smarttelefonen blant barn.
Historien om hvordan kommersielle organisasjoner skader folks helse har fått et nytt kapittel. Big Tech stiller seg i rekken bak tobakksindustrien, matvareindustrien, våpenindustrien og andre virksomheter som skader folks helse og øker sosiale og økonomiske forskjeller i verden. Men det er verre enn som så. I tillegg til å skade folks helse overvåker de oss, misbruker våre data, manipulerer oss og går i ledtog med globale fascister. Vi må ikke bare beskytte de unges helse, vi må beskytte våre egne data og vår egen sikkerhet. Amerikanske og kinesiske tech-selskaper er ikke til å stole på. Amerikanske og kinesiske myndigheter er heller ikke til å stole på.
Som i eventyret om keiserens nye klær fra 1837 ble vi forledet til å tro at tekoligarkene gikk rundt i klær av de vakreste stoffer. Men nå har vi forstått at vi ble lurt.