«Vi skal få det beste ut av hverandre»

Les rektors tale på ledersamlingen på Oppdal.

En mann på scenen. Har talekort og mikrofon
Foto: Tore Becker/NTNU

This article is also available in English.

Dette er en ytring. Det gir uttrykk for skribentens mening.

Kjære alle sammen,

Velkommen til NTNUs ledersamling. Vi er endelig tilbake her på Oppdal. Jeg har vært spent de siste dagene og ukene, spent i forkant av et viktig styremøte for NTNU i går og spent på min første ledersamling som rektor.

For å ta det første først: Jeg synes utfallet i gårdagens styremøte var klokt. Og så har det skjedd mye i sektoren siden sist. To statsråder har gått av i løpet av kort tid. Det medførte også til endringer i programmet vårt her på Oppdal.

Planen var at statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel skulle delta, og nå er det offentlig at han blir vår nye statsråd. Hoel har stor tillit i universitets- og høyskolesektoren. Han kjenner NTNU godt, og jeg forventer at vi får tett og god dialog med ham fremover.

NTNU er en institusjon som har hatt stor betydning for utviklingen av samfunnet vårt.

Vi er et universitet som skal gi folk fremtidstro og kompetansen til å forme en bedre fremtid. Nettopp ved å være et universitet som søker ny kunnskap, bryter barrierer og som utdanner kandidater til å møte skiftende tider med solide verdier som tar samfunnet vårt fremover. Hvis det er noen i dette landet som er godt rustet til å møte utfordringene vi står overfor med alle dens nyanser, bredde og kompleksitet, så er det oss ved NTNU.

NTNU er et universitet jeg er stolt av, og stolt av å være en del av.

Kunnskap og kompetanse er viktigere enn noen gang, og NTNU har et viktig samfunnsansvar for å gi vårt bidrag til Norge og verden. Hvordan skal vi møte framtiden som det største universitetet i landet? Det er kanskje det store spørsmålet når grunnlaget for strategiprosessen starter til høsten.

Det store bildet.

Men hvor står vi i dag?

For å ta det store bildet først: Russlands invasjon og krig i Ukraina, og den humanitære katastrofen på grunn av Israels krigføring i Gaza, valg i USA, det er tre saker som preger vårt nyhetsbilde. Utfallet av disse tre er helt avgjørende for hvordan verden vil utvikle seg.

Noe annet som bekymrer meg er at det er om lag 700 000 nordmenn som enten står utenfor utdanning eller arbeid. Og særlig er det store utenforskapet til de unge noe som ikke er bærekraftig for samfunnet vårt.

I forkant av World Economic Forum, ble the Global Risk Support 2024, publisert. De har rangert de største risikoene i et 2- og 5-års perspektiv vist på dette bildet. Men, som dere ser av fargekodene så er de store utfordringene i et 10-års perspektiv, ifølge denne risikoanalysen, knyttet til natur og klimakrisen.
Det er konsekvensene av klimaendringer, som ekstremvær og global oppvarming, og tap av natur og biomangfold som står øverst på lista.

Det er et av de viktigste perspektivene vi skal ta med oss i arbeidet som står sentralt i denne ledersamlingen – omverdensanalysen.

Det er verdt å minne om at vi er et universitet som tilhører et enda større verdifelleskap – gjennom våre bånd og samarbeid med andre universiteter i Europa og i verden. Dette er noen av de gode kreftene vi spiller på lag med i det som er en global kunnskapsdugnad.

NTNU er et internasjonalt universitet, og et av våre viktigste bidrag til en bedre verden er at kunnskap og løsninger blir delt med det globale sør. Vi kan ikke bare snakke om en rettferdig grønn omstilling (a just transition). Vi må også gjøre det som er et kjent varemerke fra NTNU. Nemlig å få kunnskapen til å bli tatt i bruk der den trengs mest.

Derfor blir internasjonalt samarbeid viktigere for oss.

Det innebærer at støttespillere, kolleger og omverdenen har høye forventinger til oss som en kulturbærende institusjon.

Det er et stort privilegium å lede et universitet, et fakultet, et institutt i en tid som er så spesiell som nå. Det er også et tilsvarende stort ansvar. Og den er spesiell nettopp fordi det er vi som er her som kan være med å legge til rette for at våre ansatte og studenter kan bidra.

Det bor flere nobelprisvinnere i oss.
I år er det 10 år siden våre to fremste forskere May-Britt og Edvard Moser fikk Nobelprisen. Jeg husker fortsatt hva det gjorde med oss som institusjon. Vi skal benytte dette 10-års jubileet til å markere fremragende forskning og formidling og vise vårt potensiale.

Den neste nobelprisvinneren er kanskje ikke født ennå, eller kan for alt det vi vet allerede sitte i en av auditoriene våre – som student eller som foreleser. Det er ikke et spørsmål om NTNU får en ny vinner av en nobelpris. Det er mer et spørsmål om når og innen hvilket område den neste nobelprisvinneren fra NTNU kommer.

Vi skal ha det ambisjonsnivået. Så må det ikke være slik at vi som institusjon eller som enkeltmennesker skal måle våre prestasjoner basert bare på Nobelpriser eller andre utmerkelser, men brukt på riktig måte vil dette skape entusiasme og motivasjon for den yngre generasjon ved vårt universitet.
En opplevd avstand vi må gjøre noe med

Vi skal få det beste ut av hverandre. Og vi må se det beste i hverandre. Da må vi også gjøre noe med den avstanden mange ansatte føler på til oss som er ledere.

Den opplevde avstanden til Hovedbygget på Gløshaugen kan oppleves like langt unna for en ansatt i Gamle Elektro som en på Gjøvik. På samme måte som at det kan oppleves langt til Regjeringskvartalet for en som bor på Grorud som en som bor i Gamvik. Det tror jeg også er en følelse mange har til sine ledere, også ved institutt eller til fakultet.

Vi må tenke på medvirkning og involvering som en naturlig del av det å være et universitet. Vi må også finne måter til å lage gode møteplasser der vi kan ta opp de vanskelige samtalene. Det håper jeg vi tar med oss i arbeidet vårt når vi kommer tilbake fra Oppdal.

Ansatte og studenter har ulik oppfatning av hvordan det står til ved NTNU. Selv om det er stort spenn i skildringene som gis av NTNU, så er det som ledere vår oppgave å ta på alvor når kolleger eller studenter sitter igjen med bekymringer, føler uro eller generelt har spørsmål som det ikke finnes opplagte svar på.

Det som skjedde før jul
Vi skal bruke denne ledersamlingen til å sette søkelys på det som ligger foran oss. Samtidig må vi ta et tilbakeblikk på hva som skjedde før jul.

15. desember trakk Anne seg som rektor ved NTNU.

Anne har i sin rektorgjerning personifisert det beste ved NTNU: Integritet, ambisjoner, omsorg, og soliditet uten å noen gang sette seg selv først.

Så vet vi alle hva som skjedde 15. desember. Og i grove trekk har ordskiftet handlet om disse tre temaene:

  • Akademisk ytringsfrihet
  • Institusjonens uavhengighet
  • Og ytringsfrihet

Universiteter har et spesielt felleskap nettopp fordi akademisk frihet ligger som en forutsetning får vår rolle i samfunnet.

Hva man vil forske på og hvordan (metode) er en frihet som den enkelte forsker har. Det er også en frihet som tilfaller hele universitetet som en institusjon. Dette er lovfestet i UH-loven.

Den akademiske friheten sikrer institusjonen uavhengighet fra staten som eier, fra næringsliv, fra offentlig forvaltning og andre finansielle bidragsytere eller andre som kan ville påvirke forskningen og undervisningen.

Akademisk frihet er en grunnleggende forutsetning for at NTNU skal kunne svare ut samfunnsoppdraget vårt innenfor forskning og utdanning. Akademisk frihet og vår uavhengighet er avgjørende for at vi kan ivareta samfunnsansvaret vårt.

Den akademiske friheten kan ikke settes under press.

Det er stilt spørsmål om den akademiske friheten er satt under press av særinteresser i næringslivet. Underforstått, koblingen mellom næringslivet og universitetet er for tett, og at den relasjonen går på bekostning av integriteten vår.

For å ta det aller først: Oppdraget vi har fått fra styret om å gjennomgå samarbeidsavtalene med aktører i arbeidslivet mener jeg er et fornuftig sted å starte. Vi er godt i gang med det allerede, og vi har lagt ut på nettet en oversikt over våre samarbeidsavtaler.

Det er viktig at vi er åpne om samarbeid med arbeidslivet. Det er kanskje ikke en selvfølge for folk som står utenfor sektoren, men vi inngår ikke og skal ikke inngå avtaler som binder opp eller dikterer enkeltforskere i sitt arbeid eller virke.

Forskere ved NTNU står fritt til å bestemme selv hvordan slikt samarbeid skal arte seg.

Min erfaring er at aktører i arbeidslivet heller verdsetter vår uavhengighet og etterrettelighet. Det har også blitt uttalt av flere etter den 15. desember.

For samarbeidspartnere går noe helt vesentlig tapt dersom vi ikke hadde hatt den integriteten i behold. Det er denne uavhengigheten som gjør at vi også utfordrer arbeidslivet, noe de både ønsker og sier de trenger for å utvikle seg videre.

Av og til betyr den faglige integriteten vår at forskere gir vitenskapelige svar som en samarbeidspartner ikke hadde håpet på. Men det er også der selve verdien ligger – for forskning av høy kvalitet må være i sin kjerne fri.

Alle taper hvis vi ikke samarbeider.

Jeg har reagert på at samarbeid med næringslivet blir sett på som noe negativt. Vi trenger mer samarbeid på tvers av sektorer, ikke mindre, for å løse vår tids store utfordringer, som jeg viste til innledningsvis.

En av de store styrkene til NTNU er at vi er et tverrfaglig og utadrettet universitet. Vi er opptatt av å forstå verden rundt oss, og bidra til å forandre den til det bedre med kunnskap og fakta. Med den visjonen vi har, så blir det feil å sitte i et Elfenbenstårn å beskue verden.

Ta et eksempel fra mitt fag: Karbonfri produksjon av metaller er et viktig bidrag til å redusere utslipp av CO2. Våre sterke fagmiljøer kan (og skal) bidra til å realisere ny teknologi som vil redusere utslipp i stort monn om en lykkes, og vi må lykkes om vi skal få til det grønne skiftet. Hvordan skal en oppnå dette uten at en samarbeider med næringslivet som skal ta kunnskapen i bruk? Vi kan ikke uten videre regne med at kunnskapen blir tatt i bruk selv om vi publiserer vår forskning.

Er du opptatt av at vi skal lykkes med det grønne skiftet, så er samarbeid en forutsetning.

EUs horisont Europa er et eksempel på at gode krefter finner sammen. Tematisk eller utfordringsdrevet forskning forutsetter at en samarbeider på tvers av sektorer fordi en trenger bidrag fra alle.

Men, akademisk frihet for våre forskere er en grunnleggende forutsetning for vår rolle i samarbeidet.
Vi skal derfor ikke bagatellisere kritikken som har kommet. Vi tar den på alvor, og vi skal gjøre oss tilliten verdig ved å være åpne, ryddige og redelige om og i våre samarbeidsavtaler. Hvis det er formuleringer som er uklare eller som åpner opp for gale tolkninger så skal vi se på disse og rette opp der det er nødvendig.

Ytringsfriheten er et ufravikelig prinsipp.

Ytringsfriheten er et ufravikelig prinsipp det er jeg også tydelig på. Hvis det er ansatte eller studenter som sier at takhøyden oppleves lavere og meningskorridoren smalere, så skal vi lytte til det og vi skal ta den utfordringen på alvor.

For en drøy uke siden ble akademisk ytringsfrihet ved NTNU diskutert i Storsalen på Studentersamfundet. Og «landets frieste talerstol» ble også brukt til å stille meg kritiske spørsmål. Vi må ha mer av det.

Ytringsfrihet, og akademisk ytringsfrihet, har vært et av de viktigste tema i vår sektor over lengre tid. Det var også årsaken til at Kierulf-utvalget ble nedsatt. Jeg fikk i 2022 ansvaret for oppfølgingen av utvalget, jeg mener vi hadde en god start, men her har vi fått en konkret bestilling av vårt styre i desember, og det skal vi følge opp.

Truslene mot den akademiske ytringsfriheten kommer i mange former og i fra mange ulike hold. Blant annet er det mange forskere som opplever at det offentlige ordskiftet er et ugjestmildt sted. Til tider er det også ensomt å stå i debatter hvis man har standpunkter som ikke deles av andre eller egne kolleger.

På forsiden av Kierulf-rapporten står det kort oppsummert: «God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag». Det siste er kanskje det aller viktigste, denne problemstillingen kan vi ikke bli «ferdig» med, og vi må arbeide med det kontinuerlig. Her er lederopplæring avgjørende for å nevne et av de viktigste tiltakene.

Før jeg oppsummerer denne delen, i kjølvannet av den siste tids hendelser, så vil jeg si at etikk berører mye av det vi har snakket om. Etikk er grunnleggende for et universitet. Og igjen er opplæring i dette alfa og omega. Det er også et område der vi lærer gjennom hele livet.

Oppsummert:

  • For det første: Akademisk frihet er et grunnleggende prinsipp for et universitet.
  • For det andre: Det skal ikke herske tvil om NTNUs uavhengighet. Og vi skal fortsette å samarbeide med arbeidslivet i tråd med vår visjon.
  • For det tredje: Ytringsfriheten er et ufravikelig prinsipp. Vi skal ikke ta det for gitt.

Dette er poenger jeg gjerne gjentar helt til lysene i lokalet slukkes. Og kjenner jeg meg selv rett blir det sikkert de siste ordene kona mi hører før vi legger oss (forhåpentligvis ikke hver dag).

Strammere økonomiske tider og nye muligheter.

Men nå vil jeg rette oppmerksomheten mot noe annet som vi alle står midt i.

Det er mye spennende og bra som skjer ved NTNU for tiden. Byggingen av Norsk havteknologisenter er i rute og det vil være avgjørende for å opprettholde vår ledende kompetanse innenfor utdanning og forskning på de marine og maritime fagområdene.

Den konkrete oppstarten av Campussamling kom med statsbudsjettet for 2024. Dette er et meget stort prosjekt som kommer til å kreve godt samarbeid og koordinering på alle plan. Det er et av de mest omfattende byggeprosjektene Trondheim har sett på lenge, og vil også ha stor betydning for utviklingen av Trondheim som by.

Og så er det viktig å anerkjenne at de økonomiske tidene i vår sektor er mer krevende enn på mange år. I den situasjonen må vi gjøre de langsiktige grepene som bidrar til å sikre at vi fortsatt er en robust organisasjon som kan levere den kvaliteten, kunnskapen og kompetansen som samfunnet vårt trenger.

Det er lett å se glasset som halvtomt når våre økonomiske rammer har blitt strammere. Men da er det viktig å erkjenne at glasset faktisk er mer langt mer enn halvfullt, Vi er et universitet rik på dyktige kolleger og menneskelige ressurser.

Vi rekrutterer meget dyktig og engasjerte studenter. Vi har slagkraften til noen av de skarpeste hodene i landet til vår disposisjon, og vi har om lag 8 milliarder kr fra statsbudsjettet til rådighet i 2024. Da er det opp til oss å ta de grepene som sikrer at vi får gjøre det kollegene våre er best til, nemlig å utdanne sterke kandidater for arbeidslivet og forske og utvikle ny kunnskap og løsninger som samfunnet trenger.

Vi er det universitet som har kommet lengst innen innovasjon.

Det blir tøffe prioriteringer. Dere kommer som ledere til å stå overfor vanskelige prioriteringer. Men når denne utfordringen kommer så skal vi ta de valgene som gjør at vi kommer styrket ut av dette. Det er vi nødt til. Med større forventinger til hva vi skal levere med mindre ressurser, så betyr det at strategiarbeidet blir desto viktigere.

Universitets strategi og veikartet vårt fremover.

Vår strategi «Kunnskap for en bedre verden» har vært en viktig ledesnor for NTNU, og mitt inntrykk er mange av oss har et meget sterkt eierskap til vår visjon.

Strategien varer ut 2025, og da er det naturlig at vi har startet å forberede oss til en ny strategiprosess. Noen mener at selve prosessen er viktigere enn selve produktet eller «dokumentet». I forberedelsen har mange uttalt denne gangen at både prosessen og ikke minst produktet er viktigere enn noen gang. Slik jeg forstår det skyldes det at vi trenger en god prosess og et godt kompass for å navigere i de urolige farvann vi seiler inn i.

Jeg fikk det overordnede ansvaret for arbeidet med ny strategi i august i 2023. En viktig del av nåværende strategi er våre verdier som universitet. Diskusjonen omkring ytringsfrihet i 2022, og de geopolitiske endringene som har satt «ansvarlig internasjonalt samarbeid» virkelig på agendaen, har vært noe jeg har tenkt mye på de siste to-tre årene. Jeg tenker at en diskusjon om vår visjon og våre verdier må være en viktig del av strategiprosessen. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke er alene her, dette er tema som ansatte og studenter er opptatt av.

Vi skal stake ut en ny kurs for NTNU. En ny strategi skal meisles ut og ledersamlingen vil være startskuddet for to analyser som skal danne grunnlaget for strategiprosessen. Arbeidet med ny strategi kan ikke være toppstyrt. Vi må få hele organisasjonen til å engasjere seg i dette arbeidet.
Strategien har en lang tidshorisont, og da må underlaget som strategien bygges på være bunnsolid.

Derfor vil de to analysene: Omverdensanalysen og ståstedsanalysen være viktig nettopp fordi de bidrar til et felles utgangspunkt for samtalen om veien videre. Denne samtalen om hvor vi står og om hvordan omverden vil påvirke oss framover må først og fremst føres i fagmiljøene for at prosessen videre må henge sammen på ulike nivå i organisasjonen.

Avrunding – kort om et hjertebarn

Før jeg går inn for landing, så har jeg en ting til på hjertet.

Sist ledersamling var en av temaene de tematiske satsingsområdene. Styret vedtok i mars våre fem nye som startet opp i januar 2024. Jeg blir nesten rørt når jeg begynner å snakke om dette.

I morgen skal vi få gleden av å treffe de fem som nå har fått ansvaret for satsningsområdene. Som dere vet så har jeg store forventinger til hva vi skal få til ved hjelp av de. Med tanke på hva jeg har vært innom tidligere i dag så mener jeg vi har gjort et godt valg av tema her. Husk at dette er et av våre viktigste redskap for tverrfaglighet og samarbeid, på tvers av sektorgrenser og landegrenser. Så får tiden vise hvordan de tematiske satsingene blir inkludert i vår nye strategi.

Nå er jeg ved veis ende og da tenker jeg at det passer fint med litt summing rundt bordet. Det sikkert flere av dere som ikke har møtt hverandre fra før. Da er det en god anledning til å bli kjent.

Da gjenstår det å bare si Tusen takk for oppmerksomheten. Jeg ser frem til å ta fatt på det viktige arbeidet sammen med dere.