Et nytt skritt på veien mot verdensrommet

Propulse NTNU har avduket sin nyeste rakett «Valemon». Den er seks meter, veier 120 kg og skal skytes opp fra Trøndelag i slutten av juli.

Studentene i Propulse viser fram rakett.
Studentene i Propulse under avdukingen av Valemon på Gløshaugen (Foto: Lars Bugge Aarset, MIDSEC)
Skrevet av
Lars Bugge Aarset Kommunikasjonsrådgiver, Fremtidens Industri/MIDSEC

Propulse NTNU har avduket sin nyeste rakett «Valemon». Den er seks meter, veier 120 kg og skal skytes opp fra Trøndelag i slutten av juli.

Studenter sammen med rakett.

Studentene i Propulse ved avdukingen (foto: Lars Bugge Aarset, MIDSEC)

– Valemon er en nytt skritt på veien mot verdensrommet, sier Simen Flåtter Flo. Han leder studentorganisasjonen Propulse NTNU som utvikler raketter og rakettmotorer.

Propulse sin sjette rakett

Prosjekt Valemon er Propulse NTNU sin sjette rakett siden 2018 og den andre raketten med et væskedrevet drivstoffsystem.

Drivstoffet er flytende etanol og flytende oksygen (LOX). Brennkammeret består av en koaksial swirl-injektor og et regenerativt avkjølt forbrenningskammer, begge 3D-printet i den nikkelbaserte superlegeringen Inconel 625.

Nesten et tonn skyvkraft

Motoren skal levere en skyvkraft på 72 000 Newtonsekund impuls ved 8000 Newton, det er nesten et tonn, i ni sekunder. Den 120 kg tunge, seks meter høye raketten skal derfor være mulig å fly til en høyde på 8000 meter. Et helt nytt system for bremsefallskjerm skal også bringe den trygt ned igjen.

Raketten Valemon blir første oppskytning i Norge av rakett med denne teknologien.

– Den neste blir tyske Isar Aerospace sin 30 meter høye orbitale rakett Spectrum som skal skytes opp fra den nye romhavna på Andøya senere i år, så det er jo litt moro å være først, sier Flåtter Flo.

Utviklet på kun ti måneder

Lederen i Propulse og en til viser fram raketten Valemon.

Leder Simon Flåtter Flo og Joachim Schmidt, Propulse NTNU (Foto: Lars Bugge Aarset, MIDSEC)

Valemon er utviklet, bygget og ferdig testet på ti måneder.

– Å lage en kraftig væskerakett på et trangt budsjett på kun ti måneder er en stor prestasjon for teamet, sier Flåtter Flo. De har vist stor tilpasningsevne og oppfinnsomhet hele veien og har levert et solid resultat, sier han.

Det ambisiøse rakettprosjektet har naturligvis møtt en rekke utfordringer på veien. To av de viktigste har vært problemer bremsefallskjerm og drivstofftanker.

Høsten 2023 skjøt Propulse NTNU opp sin forrige rakett. Bifrost var på fem meter og 80 kg. Den ble skutt opp i Portugal. Da var også en testsatellitt fra Orbit NTNU med som nyttelast.

– For å løse utfordringene med bremsefallskjermen har vi fått god hjelp både fra Luftforsvarets F-35-program på Ørland, og fra Pål Bergan hos SkyDesign i Tønsberg.

Sprekk i oksygentank

Under en hydrostatisk trykktest oppstod nylig også en feil med flyttanken for flytende oksygen. Ved 60 bars trykk sprakk tanken, selv om den var designet for å tåle 80 bars trykk. Begge de to tankene som inneholdt 20 liter hver av etanoldrivstoff og flytende oksygenoksidant er konstruert på samme måte.

– Vi konkluderte derfor med at sveisene heller ikke ville tåle trykket for drivstofftanken, sier Flåtter Flo.

Prosjektet stod derfor plutselig med to ubrukbare drivstofftanker.

En trygg oppskyting er hovedmålet for prosjektet. Løsningen ble derfor å bytte til mindre drivstofftanker. Begge blir nå på syv liter hver. Dette reduserer både rakettens brenntid og flyhøyde for Valemon. Opprinnelig var det planlagt å fly til rakettens potensielle makshøyde på 8 000 meter. Med reduserte drivstofftanker viser siste analyse at raketten fortsatt vil få en forventet flyhøyde på mellom 2000 m og 3000 m, avhengig av værforhold og motorens ytelse etter testing.

– Utover en redusert brenntid og redusert makshøyde så vil ikke endringen ha andre konsekvenser for oppskytingen, sier han.

Overvinne tyngdekraftens forbannelse

Medlemmmer i studentorganisasjonen Propulse studerer raketten sammen.

Propulse-medlemmer viser fram noen av de tekniske løsningene i Valemon (Foto: Lars B. Aarset, MIDSEC)

Navnet Valemon ble valgt av flere grunner. I det norske folkeeventyret klarer Kvitebjørn Kong Valemon å overvinne en forbannelse gjennom utholdenhet og tålmodighet.

– Dette kjenner vi oss godt igjen i, hvor også vi i prosjektet overvinner en rekke store utfordringer med utholdenhet og tålmodighet. I tillegg overvinner jo Valemon også tyngekraftens forbannelse, ihvertfall i noen minutter, sier Flåtter Flo. Så vi kan godt si at den store og hvite raketten bærer flere likhetstrekk med den store og Kvitebjørn Kong Valemon, sier Flåtter Flo.

Oppskyting fra Haltdalen i Trøndelag

Prosjektet Valemon startet i august 2023, og pågikk i to måneder parallelt med Prosjekt Bifrost. Planen er at Valemon skal skytes opp fra Haltdalen i Trøndelag, i slutten av juli.

Høsten 2023 skjøt Propulse NTNU opp sin forrige rakett. Bifrost var på fem meter og 80 kg. Den ble skutt opp i Portugal. Da var også en testsatellitt fra Orbit NTNU med som nyttelast.