– Vi må bygge et energisystem som ikke bare fungerer på gode dager, men som også tåler kriser og angrep. Det betyr å kombinere lokal produksjon, lagring og robuste løsninger som kan stå imot både tekniske feil, ondsinnede handlinger og angrep, sier Asgeir Tomasgard, professor og direktør NTNU Energi.
Energien er samfunnets nervesystem
Energisystemet vårt er sårbart for både cyberangrep, sabotasje og økende geopolitisk uro. Når energien svikter, stopper samfunnet.
En ny rapport fra NTNU og SINTEF, lansert under Arendalsuka, gir tre konkrete råd for å gjøre energiforsyningen mer motstandsdyktig.
– Energisystemet er selve nervesystemet i samfunnet. Når det svikter, stopper alt. Vi må tenke nytt om hvordan vi beskytter og gjenoppretter energiforsyningen, sier Nils Røkke, bærekraftsdirektør i SINTEF.
Viser hvor beredskapen må styrkes
Rapporten Et energisikkert samfunn rustet mot angrep peker på sårbarheter i det norske energisystemet og gir forslag til tiltak. Den er styrket gjennom innspill fra næringsliv, forvaltning og politikk.
Ifølge rapporten er trusselbildet mer komplekst enn før, med alt fra sabotasje og cyberangrep til hybride operasjoner.
Tre råd for et tryggere energisystem
- Rust opp energisystemet for usikre tider: Økt beredskap, strategiske lagre og tilgang på kompetanse og reservedeler er avgjørende.
- Sats på energiløsninger som kombinerer energisikkerhet og bærekraft: Integrerte systemer som kobler strøm, varme, gass og hydrogen gir bedre robusthet og enklere gjenoppretting.
- Styrk samarbeidet med våre allierte for å sikre rimelig og sikker tilgang på energi: Norges rolle som energileverandør til Europa må videreutvikles, og avhengigheter til utenlandske leverandører må kartlegges.
– Når vi kobler sammen strøm, varme, gass og hydrogen i et integrert system, får vi både fleksibilitet og robusthet. Fleksibilitet betyr at en hendelse i én sektor ikke nødvendigvis lammer hele systemet. I en krise er det sentralt at vi kan vi isolere problemet, reparere skadene og raskt få energiforsyningen tilbake, sier Asgeir Tomasgard.
Foreslår ny senterordning for energiberedskap
Forskningsmiljøene anbefaler at det etableres en ny senterordning for energiberedskap. Målet er å samle private og offentlige aktører for å utvikle løsninger som styrker både sivil og militær beredskap – og sikre rask implementering av ny teknologi.
– Vi trenger forskning som kombinerer cybersikkerhet, energiteknologi og samfunnsberedskap. Det handler om å være forberedt, ikke bare på det vi vet kan skje, men også på det vi ikke har sett ennå, sier Nils Røkke.
Tiden for kartlegging er over
På Arendalsuka samlet arrangementet Det store energivalget: Selvforsynt eller samarbeid? politikere, forskere og næringslivsledere til debatt. Flere understreket at tiden for å kartlegge sårbarheter er over – nå må vi handle.
Rapporten er en del av et langsiktig arbeid fra NTNU og SINTEF for å kombinere forskning, teknologi og politikkutforming til beste for samfunnet.
Panelet inkluderte energiminister Terje Aasland (Ap), stortingsrepresentantene Marit Arnstad (Sp), Marius Arion Nilsen (FrP), Lars Haltbrekken (SV) og Lene Westgaard-Halle (H), samt konsernsjef Ragnhild Janbu Fresvik (Eviny). Ordstyrer var Kjetil Alstadheim, politisk redaktør i Aftenposten.