I 2023 kom Helsepersonellkommisjonens rapport. Den konkluderte med at behovet for personell innenfor helse og omsorg er stort. Særlig blant sykepleiere og helsefagarbeidere. Kommisjonen etterspurte derfor tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell for å møte utfordringene i helse- og omsorgsektoren.
Som en del av avtalen mellom Trøndelag fylkeskommune og NTNU om utdanning, forskning, innovasjon og formidling, foreslo utdanningsdirektøren at det kunne være aktuelt å samarbeide med NTNU om planlegging av ny videregående skole, Cissi Klein, med fokus på fremtidig utdanning og smart teknologi innen helse- og oppveksttjenesten.
Et prosjekt ble derfor etablert med professor Britt Karin Utvær ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie som prosjektleder.
Vil skape fagarbeidere i verdensklasse
I to år har sentrale aktører innenfor utdanning og helse i Trøndelag, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, jobbet tett sammen for å utvikle en ny utdanningsmodell for helse- og oppvekstfag i videregående skole.
I tillegg har en lang rekke andre engasjerte aktører bidratt, vist interesse og jobbet for å få til best mulige løsninger gjennom workshops, opplæring og samarbeid.
– Vi har ønsket å sikre at vi iverksetter tiltak som bygger på erfaringer, men også kunnskap, sier Britt Karin Utvær.
Gjennom dette arbeidet er det utviklet virkemidler for å møte fremtidens utfordringer i skole og arbeidsliv, kalt HO 2.0-modellen. Sammen med Anders Lehn, har Utvær utarbeidet rapporten HO 2.0-modellen. Fagarbeidere i verdensklasse.
– Emma Straub som pryder forsiden har blitt kåret til årets lærling i 2025 og konkurrert i helsefagarbeiderfaget i Yrkes-VM. Hun har deltatt i utviklingen av modellen og er et godt eksempel på en helsefagarbeider i verdensklasse, forteller Utvær.
Høsten 2025 startet utprøvingen med 30 elever ved Cissi Klein videregående skole i Trondheim på Vg1.
Praksisnær læring fra første dag
Modellens kjerne er et tett og forpliktende samarbeid mellom skolen og enheter i Trondheim kommune. I denne modellen blir elevene fordelt i større grupper og er sammen med sin faglærer på enhetene to dager per uke gjennom store deler av skoleåret.
– Vanligvis er elevene spredt når de har praksis. De kan være alene eller to sammen, og det kan da være vanskelig for læreren å følge dem tett, sier Utvær, og legger til:
– Enhetene stiller med undervisningsrom. Ansatte i enhetene bidrar i undervisning og sikrer tett kobling mellom teori og praksis i virkelighetsnære situasjoner. Teoriundervisning og trening av praktiske ferdigheter foregår dermed mer i praksisfelt enn det som tradisjonelt har vært vanlig på Vg1.
Mer enn bare fag
Virkemidler i modellen knyttes til helsefremmende læringsmiljøer, digital teknologi og læring gjennom entreprenørskap.
– Målet er å ruste ungdom for et arbeidsliv i endring, og samtidig gi dem verktøy for å kunne ta vare på seg selv og leve gode liv, forklarer Utvær.
I utvikling av modellen har det vært mye fokus på relasjonsbygging mellom alle involverte aktører, ikke minst hvordan elevene blir tatt imot i skole og bedrift gjennom «godt vertskap».
Prosjektet har trukket veksler på kunnskap utviklet ved NTNU som har identifisert faktorer som bidrar til at elever opplever mening og blir i utdanning.
Utvær har tro på at denne modellen kan skape motivasjon til å stå i yrker innenfor helse og oppvekst over tid.
Erfaringer så langt
Følgeforskning viser så langt at utdanningsmodellen er lovende. Tidligere i år besøkte Adresseavisen Valentinlyst helse- og velferdssenter. De er blant enhetene som tester ut modellen. Både elever, lærere, ledere og veiledere er så langt fornøyd.
Utvær berømmer de fire enhetene i kommunen som har deltatt.
– De er modige som er villige til å prøve noe nytt. Det er sprekt å ta imot 15 ungdommer rett fra ungdomsskolen to dager i uka.
Intervju med ulike aktører i prosjektet viser til høy tilfredshet og trivsel. Skolefraværet er merkbart lavere når elevene er i praksis enn når de er på skolen.
Utvær forklarer at det i overgangen fra modellutvikling til implementering har det vært helt avgjørende med god planlegging og god kommunikasjon mellom sentrale aktører som har deltatt i prosjektet og de kommunale enhetene.
Har funnet gode løsninger sammen
Seniorrådgiver ved avdeling for forskning, innovasjon og eksterne relasjoner på NTNU, Hilde Kyrkjebø, mener dette er et godt eksempel på samskapende innovasjon som bidrar med løsning på en konkret samfunnsutfordring. Hun har fulgt prosjektet og vært sparringspartner for prosjektledelsen og gitt råd om innovasjonsfaglige tilnærminger.
– NTNU, Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune og flere andre aktører har sammen funnet gode løsninger på en utfordring. Man har utviklet en innovativ og fremtidsrettet utdanningsmodell som har vært godt forankret i forskningsbasert kunnskap. I dette prosjektet har mange fagmiljø ved NTNU bidratt med sin kompetanse på en god måte, sier Kyrkjebø, og forteller videre:
– Prosjektet har vært en katalysator for å få aktørene fra ulike sektorer til å samarbeide og der man sammen har utarbeidet en modell som har blitt svært godt mottatt.