Blir Norges mest miljøvennlige universitetsbygg

Et spleiselag skal sørge for at kontor- og undervisningsbygget til Norsk havteknologisenter når det høyeste nivået av miljøsertifisering.

Foto: Professor Mørchs hus under bygging. Foto: Vegard Mahle Aas

Statsbygg, NTNU og Sintef går sammen for at Professor Mørchs hus når det høyeste nivået i Europas ledende miljøsertifisering for bygg. Kun 11 andre bygg i Norge har nådd dette nivået. Ingen av dem er statlige bygg. Onsdag var Karianne Tung på befaring på byggeplassen til Norsk havteknologisenter på Tyholt.

– I tillegg til at vi skal bidra til den grønne omstillingen av Norge og verden gjennom forskning og utdanning, er vi også opptatt av at virksomheten vår skal bli mer bærekraftig. Gjennom et utmerket samarbeid med Statsbygg og Sintef kan vi legge lista høyt for Professor Mørchs hus, også når det kommer til klima – og miljø, sier NTNU-rektor Anne Borg.

– Dette er det første bygget blant mange som vil komme etter. Skal vi nå bærekraftsmålene er byggenæringen nødt til styrke innsatsen. Staten skal bidra med løsninger og pågangsmot når næringen nå skal bli grønnere. Vi trenger flere byggeprosjekter som vektlegger bærekraft, og bygningene må vedlikeholdes så de kan vare lenge, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

Onsdag besøkte statsråden byggeplassen til Norsk havteknologisenter på Tyholt, og hun mener det er helt nødvendig å ha høye miljøambisjoner i store byggeprosjekter som dette. I anledningen avbildet sammen med NTNU-rektor Anne Borg. Foto: Vegard Mahle Aas.

Etter planen ferdig i 2025

Professor Mørchs hus er ett av tre bygg i Norsk havteknologisenter som bygges på Tyholt i Trondheim. Senteret skal videreutvikle Norges ledende posisjon innen havnæringene. I dette senteret skal det forskes på og utvikles ny teknologi for overvåking av havet, bærekraftig mat, fornybar energi og klimavennlige skip.

Professor Mørchs hus skal huse NTNUs studenter i marin teknikk, samt forskere og andre ansatte både fra NTNU og Sintef Ocean når det etter planen står ferdig i 2025.

BREEAM er Europas ledende miljøsertifisering og består av seks nivåer hvor den aller høyeste er «BREEAM outstanding». Ingen universitetsbygg har blitt reist med så høye miljøambisjoner. NTNU som skal eie og forvalte nybygget og er stolt av å være først ute.

– Det er en milepæl for oss når vi som statlig byggherre kan strekke oss mot den prestisjefylte standarden BREEAM Outstanding. Statsbygg ønsker å fremme bærekraftig design og bygging gjennom hele byggeprosessen – fra tidligfase til ferdig bygg, og håper at vi gjennom byggingen av Professor Mørchs hus kan inspirere andre til å sette samme ambisjon, sider administrerende direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg.

Spleiselag som gir effekt

Spleiselaget som løfter miljøambisjonene. Det er ni kategorier det skal gjøres tiltak i for å redusere miljøpåvirkningen fra bygget. Jo flere tiltak som innarbeides i prosjektet, jo flere poeng får man og jo høyere sertifiseringsnivå oppnår bygget. Foto: Vegard Mahle Aas.

Det er et spleiselag som gjør at samarbeidspartnerne kan heve de opprinnelige ambisjonene i BREEAM-sertifiseringen fra «excellent», som er det nesthøyeste nivået i sertifiseringsordningen, til den aller gjeveste sertifiseringen «outstanding».

NTNU tar regningen for solcellepanelene som skal dekke taket på Professor Mørchs hus, mens Statsbygg dekker de øvrige utgiftene fra sitt miljøfond. Totalt kommer regningen på ambisjonsløftet på omtrent 7 millioner kroner.

SINTEF bidrar gjennom at de er villig til å betale noe mer som leietaker i det nye bygget.

– Norsk havteknologisenter skal være en ressurs både nasjonalt og internasjonalt med sine fasiliteter for forskning og utvikling innen bærekraftige havnæringer. Da er det viktig at miljøambisjonene også er høye i byggingen av det nye senteret, sier Espen Susegg som er eiendomsdirektør i Sintef.

Solceller og energibrønner

I tillegg til Professor Mørchs hus, bygges det et større bassengbygg og studentlaboratorier som del av Norsk havteknologisenter, et senter på ca 45 000 kvadratmeter til sammen.

Bassengbygget bygges med lavkarbonbetong der det er mulig. Det legges også til rette for energisparing med solcellepaneler på taket. Samtidig vil det være en utstrakt bruk av energibrønner på området for å utnytte grunnvarmen til hele anlegget. I byggingen av studentlaboratoriene, kalt Arkimedes’ hus, vil deler av det gamle bygget gjenbrukes.

Det er Ruta Entreprenør som har byggekontrakten for Professor Mørchs hus. Bygget skal stå ferdig i 2025. Resten av senteret skal etter planen være ferdig i 2028.