Den siste tida har bilder fra den NTNU-utviklede undervannsroboten Blueye vært i medier over hele verden.
Den nordeuropeiske gassledningen Nord Stream ble sannsynligvis sprengt. Noen av bevisene samlet undervannsroboten Blueye inn. Den er utviklet ved NTNU.
– Bildene fra Nord Stream er viktige for den offentlige forståelsen og debatten av situasjonen Europa står i nå, sier Martin Ludvigsen, professor i undervannsrobotikk på Institutt for marin teknikk og en av grunnleggerne av Blueye Robotics.
Han mener at det å ha teknologi som dette gjør at det i ytterste konsekvens er vanskeligere for myndigheter å føre befolkningen bak lyset.
– Det er heldigvis ikke et stort problem i vår del av verden. Men det er verdt å merke seg at myndighetene ikke har delt bilder fra sine undersøkelser, sier han.
Ludvigsen fortsetter:
– Vi er heldige som har en fri presse – og muligheten til å gjøre egne undersøkelser. Her har Blueye en løsning som er billig nok til at media kan gjøre en egen operasjon og god nok til at bildene er relevante.
Blueye svømte ut fra Marinteknisk senter
Blueye Robotics er en klassisk startup fra NTNU. Firmaet ble grunnlagt i 2015 av Erik Dyrkoren, en tidligere student på maskin ved NTNU som har jobbet med både himmel og hav – romfart og nå autonome ferger i start up-selskapet Zeabuz.
Blueye-gjengen fikk tidlig med seg investor Erik Haugane. Sammen med NTNUs Technology Transfer Office (TTO) ble Blueye Robotics etablert som en start up fra NTNU AMOS, senter for fremragende forskning for autonome marine operasjoner og systemer.
– Konsept- og kompetanse utviklet i student- og forskningsprosjekter ved NTNU AMOS la grunnlaget for de første prototypene, forteller Martin Ludvigsen.
De brukte kompetanse på både produksjon, design og programvare. Blueyes løsninger fikk dermed bedre brukervennlighet og pålitelighet enn mange andre systemer.
– Vi satt den første tiden på Marinteknisk senter på Tyholt.
I dag er det 18 ansatte i Blueye. Undervannsroboten har mange bruksområder.
Brukes i flere havnæringer
– Blueye brukes først og fremst til observasjon under vann. Den brukes til å observere oppdrettsanlegg, fisk og forankringssystem. I shippingbransjen brukes den til å undersøke skrog, propeller, vanninntak og ror.
Det kan spare reder for store utgifter til dykkere og i enkelte tilfeller dokking.
– I tilfeller hvor det har vært bunnkontakt med skip får mannskapet kjapt overblikk over eventuelle skader når de har en Blueye om bord de kan slenge ut for å se på skaden.
I det private næringslivet er havbruk en av de største brukerne av Blueyes teknologi akkurat nå.
– Denne næringen har et stort behov for å filme egne operasjoner under vann på en enkel og billig måte.
Ved utbygging av veier og infrastruktur kan Blueye brukes til å sjekke rørledninger, dammer, broanlegg og kaianlegg.
– Kraftindustrien bruker farkosten til å observere tunnelsystem, selve damstrukturen, ventiler og sluser.
Ved søk og redning kan redningsmannskap søke over havbunnen etter savnede.
Mer enn øyne under vann
Det siste året har Blueye gått fra å være et rent videobasert observasjonssystem til også å ha mulighet for utstyr som gripearm, sonarer, navigasjonssystem, ekstra lys, korrosjonssensorer, og mye annet.
– Det har utvidet bruksområdet for Blueye mye.
Han fortsetter:
– Den store fordelen med Blueye er brukervennligheten og påliteligheten. Systemet trenger ikke spesialmannskap, store skip eller kraner. Det har gitt mange flere muligheten til å observere og gjøre sine egne inspeksjoner under vann.
Hjelper marinbiologene
Blueye brukes mye til forskning på NTNU:
– Den viktigste sensoren er fortsatt videokameraet. På NTNU bruker vi Blueye til å filme både for marinbiologier og marine arkeologer. Vi har samlet inn video fra både skipsvrak og korallrev.
Terskelen for å gå ut og samle inn egne bilder har blitt lavere og gir også studenter et godt verktøy som er billig og enkelt og bruke.
– Vi har også brukt Blueye som et ekstra observasjonspunkt når vi jobber med større undervannsfarkoster.
I sommer brukte forskere Blueye under isen på Nordpolen.
– For å samle inn hyperspektrale data under is satte vi sammen to farkoster til en rigg som var tilstrekkelig kraftig til å bære et hyperspektralt kamera.
Forskere over hele Europa er ivrige brukere av Blueye.
En del av en kystvakt under vann?
Martin Ludvigsen var tidlig en av dem som snakket om en kystvakt under vann. Sabotasjen av Nord Stream har trolig gjort at dette har kommet lenger fram i pannebrasken hos dem som jobber med sikkerhet i Norge og Europa.
Men hva skal til for å få til en kystvakt under vann?
– Det er mye teknologi som er på plass. Vi har både mulighet og behov for å sette dette sammen til en observasjons- og beredskapsløsning under vann. Det gjelder både fiber, sonar, dokkingstasjoner og undervannsfarkoster. Her har Norge teknologiske fortrinn som vi må utnytte.
Ludvigsen ser at andre nasjoner har økt investeringene og innsatsviljen på dette i større grad enn Norge.
Men har Blueye en rolle i en kystvakt under vann?
– Blueye har helt klart en rolle både for å bidra til at dagens Kystvakt også kan se under vann uten begrensningene som dykkere har.
Med slikt utstyr om bord kan Kystvakten samle inn mye informasjon uten hjelp av andre. De kan gjøre søk etter folk eller utstyr og de kan berge mindre objekter.
– I neste steg med en kystvakt under vann kan vi se for oss små og billige farkoster som Blueye satt ut fra bemannede eller ubemannede skip for å undersøke observasjoner fra større farkoster eller kritisk undervannsinfrastruktur.