Den 5. februar 2025 var det offisiell åpning av FME MarTrans – Maritime Energy Transition – som blir et verdensledende forskningssenter for miljøvennlig energi i skipsfartindustrien i åtte år framover, og hvor NTNU vil ha en sentral rolle.
– Dette er en drøm som går i oppfyllelse og noe jeg har sett fram til som konsernleder i SINTEF: En utvikling der maritim transport fornyes og gjennomgår en digital transformasjon, sa konsernsjef i SINTEF Alexandra Bech Gjørv som tok med seg NHO-leder Ole Erik Almlid til åpningen av FME MarTrans.
I løpet av åtte år skal NTNU, SINTEF Ocean og 65 partnere fra hele verdikjeden i industrien jobbe steinhardt for å akselerere overgangen mot nullutslipp skipsfart.
Den norske maritime næringen omsetter for over 600 milliarder og har rundt 300 milliarder i eksportinntekter årlig.
Til daglig tenker vi ikke over at dette er en av Norges største eksportnæringer.
Nullutslipp i 2050
Shipping står for mellom tre og fire prosent av drivhusgassutslippene i verden.
I Norge er fotavtrykket større i og med at vi blant annet har verdens nest lengste kystlinje og mange aktiviteter som foregår i havet. I Norge står shippingbransjen for nesten åtte prosent årlige klimagassutslipp, og 24 prosent av utslippene i transportsektoren.
I årene som kommer skal det skje en rask omstilling mot mer miljøvennlige løsninger.
NHO-leder Almlid benyttet anledningen til å snakke om norsk og europeisk konkurranseevne.
– Norge og Europas konkurranseevne har vært et stort tema etter at Mario Dragi, tidligere statsminister og sentralbanksjef i Italia, skrev en rapport om at europeisk konkurranseevne er for dårlig, sa Almlid rett før snorklippingen.
Han anser FME MarTrans som et verktøy som kan sette ytterligere fart i dekarboniseringen av maritim sektor og kombinere dette med økt konkurranseevne.
Den internasjonale maritime organisasjonen (IMO) har satt et mål om at utslippene i maritim sektor skal være netto null (net zero) innen 2050.
– Skal vi bli karbonnøytrale i 2050 trenger vi både businessinnovasjon og forskning. Dette er en stor dag og jeg gratulerer så mye! sa Almlid.
NTNUs rolle i MarTrans
NTNUs rolle i MarTrans blir å lede en arbeidspakke som handler om energieffektivisering av hele shippingbransjen: Mer energieffektive skrog og propellsystemer, bedre logistikk og flåteutnytting, samt hvordan lage energi av havvind, bølgekraft og solceller på installasjoner offshore.
NTNU leder også underoppgaver i de andre arbeidspakkene, blant annet forskning på nye typer drivstoff, elektrifisering og smartere havner.
– Den grønneste energien er den som ikke blir brukt. Dette må vi finne ut av på fartøynivå, flåtenivå, systemnivå og hvordan operasjonene gjøres, sa Stein Ove Erikstad, professor på NTNU Institutt for marin teknikk som skal lede en av arbeidspakkene.
MarTrans vil utlyse til sammen 16 stipendiater og har som mål å ha ti masteroppgaver knyttet til senteret årlig.
Institutt for marin teknikk, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Institutt for elektrisk energi og industriell økologi ved NTNU er involvert.
Overgangen er en businessmulighet
Til stede på åpningen var også partnerne, som består av norske rederier, skipsbyggere, motorleverandører, selskaper som bygger propeller og framdriftsystemer, klasseselskaper, samt andre representanter for verdikjeden i maritim industri.
Flere selskaper fortalte om sine satsinger for å nå målet om nullutslipp i sine presentasjoner.
Et selskap som driver med såkalt short sea shipping er i ferd med å gå over til elektriske løsninger og har ingen konvensjonelle skip i bestilling lengre.
De som driver med langtransport, såkalt deep sea shipping, har litt ulike strategier. Et selskap har gått over til LNG-drevne skip, altså skip som går på flytende naturgass. Et selskap har bestilt skip som går på metanol. Et annet selskap har flere skip som går på ammoniakk i bestilling.
Et selskap jobber mye med optimalisering av fart for å bruke minst mulig drivstoff og AI-drevne modeller, og har ballast begge veier – noe som gjør energiregnskapet langt bedre.
Noen satser også på hydrogen.
Presentasjonene viste at de ulike selskapene har valgt ganske ulike strategier.
Innsatsen i MarTrans er på til sammen 300 millioner norske kroner fra Norges forskningsråd og partnere.