Geiranger skal bli klar til nullutslipp

I sommer skal studenter  jobbe med grønne løsninger for turisme i Geiranger. Målet er et system for kaier og logistikk som kan håndtere mange tusen passasjerer utslippsfritt.

 – Det som motiverer meg er å utforme kunnskap for en bedre verden, sier nautikkstudent Torjus Levisen Johansen. – Jeg ser frem til den dagen han kan reise til Geiranger, peke på løsningene og si med stolthet at jeg har vært med på det.

Johansen har sommerjobb i prosjektet for andre år på rad, og er nå koordinator for de syv andre studentene.

– Det er viktig å ta vare på verdensarvområdet uten å stenge fjorden, mener Johansen. – Ved å bevare området får vi vist frem vakre Norge slik det så ut for mange hundre år siden.

Regjeringen har vedtatt krav om nullutslipp for å ta vare på natur og miljø i verdensarvfjordene, og fra 2026 kan ikke lenger cruiseskip segle inn til Geiranger på samme måte som i dag. NTNU samarbeider med Stranda hamnevesen i det treårige innovasjonsprosjektet «Grønn kai» for å se på muligheten for anløp av miljøvennlige fartøy og tilrettelegging for infrastrukturen på sjø og land. Det er i denne forbindelse at studenter fra NTNU hyres inn til sommerjobb.

– Det er veldig lærerikt å ha studentene med, sier forsker Irina-Emily Hansen fra NTNU. – Det gir oss mye ny kunnskap. Dette året vil økonomi, lønnsomhet og løsninger som er realistiske å ta i bruk i 2026, ha stort fokus.

Finansiering og realisering

Som introduksjon til jobben de skal gjøre, fikk studentene denne uka oppleve en nullutslippsseilas til Geiranger med Havila Kystrutens nyeste cruiseskip, Havila Castor. Teknologi og batteritid for dette skipet er på plass, men utslippsfri turisme i større skala er fortsatt en nøtt å knekke. I høysesongen er den populære bygda vant til å håndtere opp mot 9000 besøkende hver dag.

Hamnesjef Rita Berstad Maraak fra Stranda hamnevesen tok imot studentene med paraply og entusiasme på kaien i Geiranger, omgitt av turister som utforsket sitt nyeste reisemål. Fra kontoret like ved holder Maraak oversikt over de mange tusen som strømmer til fjordene hvert år.

– Her i Geiranger har vi god kontroll over turistene og det flyter bra. Frem mot 2026 har vi en jobb å gjøre, og fokuset er nå på forretningsmodeller og utvikling av attraktive konsepter som kan realiseres etappevis. Stranda kommune skal være klare når nullutslipp blir en realitet, slik at turistene får fortsette å oppleve den fantastiske naturen her.

Rita er prosjektleder i «Grønn kai», og er tydelig engasjert i studentene fra NTNU.

– I år forventer jeg at studentene tenker reisemålsutvikling av hele Stranda kommune. Vi trenger gode, kreative løsninger med flytekaier, mindre passasjerbåter, fasiliteter for av- og påstigning og oaser som rekreasjonssoner for fastboende og tilreisende. De tilreisende må også oppleve sømløs flyt mellom opplevelser og transport på sjø og land.

Ulike perspektiv skal gi gode løsninger

Studentene er utvalgt fra forskjellige fagområder som økonomi, ingeniør og nautikk. De bringer med seg ulike perspektiver inn i prosjektet, og er klare til å fatt på utfordringene som Maraak skisserer. Kathrine Vedeld tar en Bachelor i byggingeniør, men har i tillegg en bakgrunn som fysioterapeut. Hun setter praktiske og ergonomiske løsninger høyt.

– Det vil gjøre konseptet lettere og tilgjengelig for alle brukere, sier Vedeld. – Det gjelder alle aldersgrupper, barnevogner og ulike typer funksjonsnedsettelse.

Akkurat nå ser byggstudenten på krav og regler i forhold til bygging av kai, i tillegg til miljøvennlige materialer som kan brukes. Planen er at cruisebåtene skal gå til Hellesylt og Stranda som ligger i utkanten av Geirangerfjorden. Passasjerene kan her gå i land på en såkalt «grønn kai», for deretter å bli fraktet videre med elektriske skyssbåter til målet.