Kvinnelige kunstnere er fortsatt underrepresentert i norske kunstmuseers samlinger. Ulla Angkjær Jørgensen har fått 12 millioner fra Forskningsrådet for å forske på temaet.
Nye tall fra Norsk Kulturråd dokumenterer at kvinnelige kunstnere fortsatt er underrepresentert i norske kunstmuseers samlinger. Dette på tross av at problemet med kvinners representasjon har vært diskutert i offentligheten i flere tiår.
Ulla Angkjær Jørgensen, førsteamanuensis ved Institutt for kunst- og medievitenskap, har fått innvilget sin søknad om støtte fra Forskningsrådet, og får 12 millioner kroner til prosjektet «The Feminist Legacy in Art Museums (FLAME).
– Dette er et generelt demokratisk problem fordi kunstmuseer er viktige kulturelle agenter. Kunstmuseer ligger fortsatt under en tradisjon som favoriserer hvite mannlige kunstnere når det kommer til innsamling av kunst, sier Jørgensen.
Har blitt ignorert
Jørgensen har gjennom forskningen sin sett at kvinners underrepresentasjon skyldes at den feministiske kunstbevegelsen på 70-tallet er blitt ignorert av kunstinstitusjonen.
– Feministisk kunst hadde faktisk innflytelse på samtidens kunst, men denne innflytelsen er aldri blitt anerkjent av kunstinstitusjonen, og feministisk kunst er aldri blitt grundig integrert i en kunsthistorisk kontekst, sier hun.
Hun mener at feminisme som bevegelse ignoreres i en norsk og nordisk kontekst på tross av at likestilling og seksuell mangfoldighet er iboende i vår kultur.
Forventer endringer
Nå skal forskningsgruppen ta tak i det arbeidet som den norske feministiske kunstbevegelsen utførte på 70-tallet, som ikke er blitt akademisk undersøkt.
– Kunstinstitusjonen har kun sporadisk samlet inn verker av den feministiske avantgarde, forklarer Jørgensen.
Jørgensen er overbevist om at dette prosjektet vil hjelpe museer til å overveie deres institusjonelle og offentlige forpliktelser.
– Vi forventer at prosjektets resultater vil ha innflytelse på hvordan museer tenker på deres samlinger, produksjon av utstillinger og formidling av kunst til offentligheten i en museumskontekst med tanke på hvilken innflytelse kvinners kunstbevegelse hadde, sier hun.
Støtte til flere forskningsprosjekt
Andre som har fått støtte fra Forskningsrådet til sine prosjekt innenfor humaniora er professor ved Institutt for språk og litteratur, Terje Lohndal, og prosjektet hans «Grammatical Gender in Norwegian Dialects: Variation, Acquisition & Change». Det får 12 millioner kroner i støtte.
I tillegg får Francisco J. Beltrán Tapia ved Institutt for historiske studier 9,7 millioner til forskningsprosjektet «Missing girls in historical Europe».
Joe Collins og Giosuè Baggio ved Institutt for språk og litteratur blir også tildelt et mobilitetsstipend fra Forskningsrådet på 3,5 millioner kroner.