Kappløp for å gjøre verdens skipsfart fossilfri 

I kappløpet mot nullutslipps skipsfart må det utvikles fleksible batteripakker for små og mellomstore skip som allerede seiler på de syv hav.

The FLEXSHIP project team in front of Gunnerus.
FLEXSHIP sitt prosjektteam foran og ombord i NTNUs forskningsfartøy Gunnerus. Foto: Kai T. Dragland

Kappløpet er i gang blant annet med Horisont Europas innovasjonsprosjekt «Flexship» hvor NTNU er en akademisk partner og fartøyeier.

Prosjektet bidrar til ferden mot nullutslipps skipsfart ved å utvikle fleksible elektriske fremdriftssystemer og batterisystemer.

To fartøy skal omformes

Portrait Professor Mehdi Zadeh.
Mehdi Zadeh med FLEXSHIP-teamet under inspeksjon av Gunnerus. Foto: Kai T. Dragland

– Målet med Flexship er å vise at batterier fint kan brukes som en energiovergang i ulike typer fartøy. Prosjektet skal stå for en rekke ulike innovasjoner, som design av fleksible batterisystemer, elektriske drivlinjer og styringssystemer, sier Mehdi Zadeh, professor ved Institutt for marin teknikk og leder av arbeidspakken i Flexship som går ut på å elektrifisere fartøy.

Digitalisering og elektrifisering går hånd i hånd ved å forbedre både design og operasjoner gjennom det de kaller en grønn digital tvilling.

Den digitale tvillingen framstiller det fysiske fartøyet digitalt, og gjør at man kan utvikle og verifisere styrings- og drivsystemer i det som kalles et ‘modulbasert designrammeverk’.

– Prosjektets innovasjoner vil nå en viktig milepæl når alt skal testes og vises fram på to fartøy, inkludert NTNUs forskningsfartøy Gunnerus, sier Mehdi Zadeh.

Verdens skipsfart må gjøre drastiske reduksjoner i utslippene før 2030 om de globale utslippsmålene skal nås.

Gjør nye og eksisterende skip elektriske

Inspection in the Gunnerus engine room with the captain.
Omvisning med kapteinen i maskinrommet på Gunnerus med FLEXSHIP sitt team. Foto: Kai T. Dragland

– Elektrifisering er en del av en overgang til ikke bare nye energikilder, men også ny energiomforming, som muliggjør mer ren og stille sjøfart kombinert med forbedret effektivitet. Stillegående skip er bra både for mannskap, omkringliggende omgivelser og livet under vann, sier Zadeh.  

Selv om batterier ikke er den eneste løsningen for å dekarbonisere, fører elektriske og hybride motorer til mindre behov for brennstoff med drivhusgasser og reduserte utslipp.

En ting er rekkeviddeangst på en eller annen landevei. Langt ute på havet får rekkeviddeproblemer langt større dimensjoner og konsekvenser.

– Flexship sine batterisystemer for marine applikasjoner vil bli lettere enn forgjengerne, noe som muliggjør lengre rekkevidde, sier Zadeh.

Mer ambisiøse mål ble satt i fjor

The FLEXSHIP project team on Gunnerus.
Kapteinen på NTNUs forskningsskip Gunnerus’ før Flexshipteamet får inspisere maskinrommet og de andre rommene som skal omformes. Foto: Kai T. Dragland

Prosjektet har 16 partnere fra ni land, deriblant DNV og NTNU, med en finansiering på ni millioner Euro over fire år. 

– Skipsfart står for rundt 3 prosent av klimagassutslippene i verden og slipper ut 944 millioner tonn karbondioksid hvert år, ifølge siste EU-rapport om CO2-utslipp i maritim transportsektor. Samtidig er det en av de mest energieffektive transportmetodene vi har, sier Zadeh.  

Nullutslipp innen 2050

I fjor satte den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) som er FNs organ for regulering av sjøfart, nye klimautslippsmål.

– Klimagassutslipp skal reduseres med 40 prosent innen 2030 med 2008 som utgangspunkt. IMO forventer at bruken av lavutslippsteknologier skal øke veldig, og at man når nullutslippsmålet i internasjonal skipsfart innen 2050, avslutter Mehdi Zadeh.

Flexship-prosjektet

  • er et Horisont Europa forsknings- og innovasjonsprosjekt.
  • Prosjektet startet i 2023 og ferdigstilles i 2026.
  • Som sluttprodukt skal to fartøyer utstyres med batteripakker og fremdriftssystemer.
  • Målet er å lage et system hvor skipseiere kan gjøre eksisterende skip som går på diesel og tungolje om til elektriske skip.
  • Partnerne i prosjektet er BRING (Brussels Research and Innovation Centre for Green Technology), Fraunhofer, Abee, Damen, Soermar, Faively, Rina, NTNU, Sivas Cumhuriyet Universitesi, Wegemt, Vito, ISSNova, DNV, Koaceli Buyuksehir Belediyesi og Elkon OtaskiES.
  • Finansiert under Grant Agreement nummer 101095863.

Flexship-forskerne var samlet i Trondheim den første uka i juli. Les mer om prosjektet her.