I år er det 100 år siden Noregs lærarhøgskule åpnet på Lade gård 2. oktober 1922. Dette blir feiret med blant annet jublieumskonferanse og innovasjonscamp for studenter.
– NTNU har en av Norges største samlede lærerutdanning og bidrar sånn sett til Lærekraft i hele landet. Det vil vi markere! sier Anne Berit Emstad, innovasjonsleder og professor ved institutt for lærerutdanning.
Læreryrkets status ble hevet gjennom etableringen av Norges lærerhøgskole i Trondheim. På hundre år har det gått fra å være et ettårige etterutdanningskurs i 1922 til femårige studieprogram med solid faglig innhold i 2022. Og lærerutdanningstilbudet i Trondheim har alltid vært populært.
Gjennom disse årene har det skjedd en rivende utvikling.
– Etter 100 år er dagens lærerutdanninger ved NTNU omsider på master-nivå, med trygg faglig, didaktisk og pedagogisk forankring i forskningsbasert undervisning, med et bredt fagtilbud til skolen. Disiplin- og profesjonsinstitutt følger opp henholdsvis lektorprogrammene og grunnskolelærer-programmene, i tillegg til en rekke mer spissede studieprogram. Dette viser at årene har vært brukt godt, selv om det har stått – og står – strid om vektlegging og ressurser underveis forteller Gunnar Grut, Universitetslektor, Fagseksjonsleder for samfunnsfagene ved Institutt for lærerutdanning (ILU).
Milepæl
En viktig milepæl i den senere tid er samlingen av lærerutdanningen på Campus Kalvskinnet i 2017. Fire tusen studenter og nesten fem hundre ansatte har tilhold i nye lokaler midt i Trondheim sentrum.
– NTNUs 100-årige tradisjon med lærerutdanning kan ha sådd kimen til en kultur hvor problemstillinger reises – og løsninger samskapes – på tvers av campus og skole, slik at en i fellesskap kan løse viktige samfunnsutfordringer. Det hersker liten tvil om at Stortingets vedtak, om å legge Norges lærerhøgskole – og for så vidt også Norges tekniske høgskole – til Trondheim, var framsynt desentraliseringspolitikk som har gitt hele landet god avkastning i form av så vel human- som real-kapital, sier Grut.
NTNU har nå en lærerutdanning som ligger midt i byen, sentralt i Norge, med åtte solide fagseksjoner og nasjonale senter for skriving og matematikk, sterke nettverk og stabile partnerskap med praksisskoler og Universitetsskoler, som har hatt egen forskerskole og i dag et modent PhD-program.
Lektorutdanningene er integrerte løp ved NTNUs disiplininstitutt på Dragvoll og Gløshaugen, som suppleres med didaktikk og pedagogikk ved ILU på Kalvskinnet.
Yrkesfagene har fått sin egen BA med mulighet for didaktisk MA. Skoleledere, rådgivere, veiledere og øvrige pedagogiske retninger har egne studieprogram.
Feiring av Lærekraft
– Når det gjelder jubileet og markeringen så er tema Lærekraft. Vi ønsker å legge vekt på kraften som ligger i møter mellom lærerutdanner og student, lærer og elev. Ikke bare se bakover, men også se fremover sier Anne Berit Emstad, innovasjonsleder og professor ved institutt for lærerutdanning.
Jubileumsuken starter med servering av bursdagskake og åpning av posterutstilling mandag 3. oktober. Posterutstillingene, som ønsker å formidle mangfoldet i utdanningsforskning ved NTNU, vil vises på fem av NTNUs campuser.
– Utstillingen fokuserer på hvor lærerutdanningen står i dag – etter 100 år, sier Emstad.
På Lærekraftkonferansen 6. oktober skal lærerutdannere og den nyskapende og innovative undervisningen som utvikles innen i lærerutdanningen ved NTNU stå i sentrum.
Studenter løser oppdrag for Trondheimskolen
«En digital tidsreise gjennom periodesystemet» og «Let’s Play: fokus på livslæring i et gamifisert klasserom», er eksempler på sesjoner man kan få med seg under konferansen.
Disse og andre forskningsprosjekter som presenteres under jubileumsuka viser at NTNUs 100-årige tradisjon med lærerutdanning har skapt en egen kultur hvor miljøene rundt profesjons og disiplinfagene har styrket samarbeidet med praksisfeltet i skolen.
4. oktober arrangeres innovasjonscampen Lærekraft for bærekraft ved campus Kalvskinnet. Her er alle NTNU-studenter, uavhengig av fag, invitert til å bidra med å komme med løsninger til Trondheim kommunes arbeid med å nå sine bærekraftmål.
– Her kan studentene vise seg frem som de ressursene de er, og vil være når de skal ut i verden etter endt utdanning, sier Anne Berit Emstad
Studentgruppene får pitche sine løsninger foran en jury bestående av skoleeier, rektorer og elever i Trondheim kommune. Under finalen torsdag 6. oktober vil vinneren blir annonsert og premiert.