Sier du «ei jente» eller «en jente»? Terje Lohndals forskningsprosjekt har fått 12 millioner for å finne ut av om hvordan grammatisk hunkjønn forsvinner i det norske språket.
Tre forskningsprosjekter og et mobilitetsprosjekt innenfor humaniora ved NTNU får til sammen nesten 40 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet.
Et av disse prosjektene ledes av professor ved Institutt for språk og litteratur, Terje Lohndal.
Prosjektet hans «Grammatical Gender in Norwegian Dialects: Variation, Acquisition & Change» får 12 millioner kroner i støtte.
– Dette blir veldig bra. Jeg gleder meg til å komme i gang, sier Lohndal.
Bytter ut «ei bok» med «en bok»
I prosjektet hans skal de se på grammatisk kjønn i norske dialekter. Hunkjønnsformen av ubestemt artikkel kan nemlig vise seg å være på veg til å dø ut.
– Det vi allerede har funnet ut er at barn i Tromsø og Trondheim sier «en bok» og «en jente», i stedet for «ei bok» og «ei jente». Og da er spørsmålet: Skjer dette kun i de store byene eller skjer det faktisk i andre dialekter også? spør Lohndal.
Nå skal forskergruppen hans undersøke en rekke små steder hvor de skal ta i bruk flere forskjellige eksperimenter for å finne ut hvorfor dette skjer og hvilke faktorer som bestemmer endringene.
– Hvis vi vet hvordan dette utarter seg over hele landet, blir det lettere å forklare om dette bare har med egenskaper i språket selv å gjøre eller om samfunnsendringer spiller en rolle og hvordan barn blir eksponert for språk.
Tror ikke selv at vi endrer oss
Tidligere funn som forskningsgruppen har gjort viser at Trondheim har kommet lenger enn Tromsø i å bruke «en» i stedet for «ei» i språket. Dette tror Lohndal har å gjøre med at fenomenet brer seg fra Oslo og utover.
– Det som er litt interessant er at ingen av trønderne som vi snakket med trodde at vi kom til å gjøre noen funn. De mente at selvfølgelig sier alle trøndere «ei bok». Men vi fant ut at de ikke gjorde det.
Han forteller at dialektene rundt Oslo også viskes ut og en av grunnene til det er at det blir sett på som mer høystatus å snakke Oslomål enn dialekt. I tillegg vet man at hunkjønnsformen av ubestemt artikkel forsvant i Sverige og Danmark for flere hundre år siden, og nå har vi altså mulighet til å studere at det samme skjer i Norge i sanntid.
Lohndals forskningsgruppe består av rundt 20 personer inkludert postdoktorer og masterstudenter og forskningsprosjektet skal foregå over en femårsperiode.
Støtte til flere forskningsprosjekt
Andre som har fått støtte fra Forskningsrådet til sine prosjekt innenfor humaniora er Ulla Angkjær Jørgensen ved Institutt for kunst- og medievitenskap og prosjektet hennes «The Legacy of Feminism in Art Museums». Hun får også 12 millioner kroner til sitt prosjekt.
I tillegg får Francisco J. Beltrán Tapia ved Institutt for historiske studier 9,7 millioner til forskningsprosjektet «Missing girls in historical Europe».
Joe Collins og Giosuè Baggio ved Institutt for språk og litteratur blir også tildelt et mobilitetsstipend fra Forskningsrådet på 3,5 millioner kroner.