De nasjonale Forskningsdagene varte i år i 12 dager fra 22. september til 3. oktober, og målsetningene bak den årlige festivalen er blant annet å skape begeistring og forståelse for forskning. Mens Helene Muri presenterte klimafiksing (geoengineering) for et bredere publikum, fortalte Natasa Nord om varmepumper som er basert på CO2.
«Det var lett å takke ja», sier Helene Muri
Seniorforsker Helene Muri ble invitert til å snakke under den nasjonale åpningen av Forskningsdagene 2021, med tema: «Geoengineering – Parisavtalens plan B eller kilde til konflikt?»
Muri forteller: «Det var lett å takke ja denne gangen, da jeg ble invitert av Forskningsrådet. Temaet var Fred og konflikt, noe som passet som en dimensjon i noe av forskningen jeg gjør via UNESCO der jeg veileder forskningsgrupper fra utviklingsland.»
God trening, og man kan vekke forskningsspirer
Muri påpeker at man når et bredt og stort publikum om man er med på den nasjonale åpningen hvor årets formidlingspris også blir delt ut. «Det var artig å være med og representere NTNU og EPT [institutt for energi- og prosessteknikk, red.anm]», sier Muri. «Jo flere man når med forskningen sin, og om man klarer å vekke interessen til noen forskningsspirer der ute, jo bedre er det.»
Samtidig understreker Muri at det krever en viss innsats og tidsbruk å delta. «Om man er motivert og syns det er gøy å snakke om forskningen sin til et bredere publikum, så anbefaler jeg å stille. Det er god kommunikasjonstrening, og man lærer fort hvilket nivå man bør legge språket og forklaringer på.»
Se: Geoengineering – Parisavtalens plan B eller kilde til konflikt?
Opptak av Muri under den nasjonale åpningen av Forskningsdagene (fra ca 7:35)
3 råd fra Muri
- Still opp (hvis du er motivert).
- Prøv å få noe ut av det for deg selv. Det kan være god trening!
- Vær kreativ og gjør noe gøy ut av det.
«Dette burde vi gjøre årlig», sier Natasa Nord
Professor Natasa Nord bidro med foredraget «Oppvarming av bolig med CO2-varmepumpe» under Researcher’s Night, Ungdommens forskernatt ved NTNU. Arrangementet som har en lang tradisjon ble i år holdt delvis digitalt og delvis fysisk i Realfagsbygget. Ungdommer fikk også tilbud om omvisning i NTNUs VVS-laboratorium.
Viktig å vise at ingeniørfag er gøy og fremtidsrettet
Om bakgrunnen for at hun deltok under Researcher’s Night, forteller Nord at det var skrevet inn i en EU-prosjektsøknad at prosjektet skulle promoteres under et arrangement som Forskernatt. I tillegg syntes hun det var bra å kunne få vise frem et nesten ferdig laboratorium som viser det som må på plass for å ha oppvarming i et bygg.
«Sist, men ikke minst: gjennom undervisningserfaring og i kontakt med dagens ungdom skjønner man at de tar mye for gitt og at det som serveres bør innebære gøy og moro,» mener Nord. «Det er mer populært å være influenser eller PR-konsulent på Twitter enn en ingeniør. Jeg som synes at ingeniørfag er gøy vil vise til ungdommen at ved å være en ingeniør, kan man aktivt bidra til en mer miljøvennlig og digital framtid.»
3 råd fra Nord
Natasa Nord har følgende råd til kollegaer:
- Vi på instituttnivå bør planlegge at minst en deltar på Forskernatt/Researcher’s Night hvert år enten med lab eller forelesning eller begge. Det er ikke nødvendig å stille med begge deler, men i alle fall med noe. Man kan også stille med en post som består av noen utstyr og roll-ups.
- Det er ikke nødvendig at det som presenteres skal være noe komplisert, framragende eller fascinerende. Det viktigste er at man er synlig og har en klar beskjed til elever og studenter.
- Dette er en billig reklame for oss. Som nevnt over, dagens ungdom er ikke bevisst hva NTNU gjør og hva det kan innebære for dem. Gjennom Forskningsdagene eller Forskernatt kan vi vise oss frem, helt enkelt. Som man kan se av bildet fra lab-omvisningen er det imponerende at vi kun fikk jenter med på omvisningene. Tradisjonelt vil det være gutter på en sånn lab. Alle etterspør flere kvinner i ingeniørfag, og vi nådde noen ved å stille opp der!
Kontakt:
Helene Muri ved NTNU – Program for industriell økologi og institutt for energi- og prosessteknikk
Natasa Nord ved NTNU – institutt for energi- og prosessteknikk