NTNU kjøper superdrone 

Den nye dronen anses som verdens beste autonome undervannsfartøy og kan brukes både til å forstå havet bedre og å utvikle forsvarsevnen i en urolig tid. NTNU vil utvikle dronen videre.

Gruppebilde med fem menn i dress
Annonserte NTNUs største innkjøp i Norsk havteknologisenter – Fjordlab. Fra venstre: Arne Rinnan - EVP og CTO Kongsberg, Tor Grande - rektor NTNU, forsvarsminister Tore O. Sandvik, professor Asgeir J. Sørensen og professor Martin Ludvigsen, begge fra Institutt for marin teknikk. Foto: Lars B. Aarset / Fremtidens industri

På Forsvarskonferansen annonserte et femkløver som inkluderte NTNUs rektor og forsvarsministeren, at Norsk havteknologisenter kjøper inn en «HUGIN 6000» av Kongsberg.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik trakk fram at Norge er best der det er salt, vått og kaldt, og med kritisk infrastruktur på dypt vann som er avgjørende både for Norges eksportinntekter og Europas energisikkerhet.

– Norge er verdensledende i maritim forskning og autonomi i havet. HUGIN er resultatet av et langsiktig teknologisamarbeid mellom Forsvarets forskningsinstitutt og Kongsberg, og er et godt eksempel på en norsk høyteknologisk suksesshistorie. Flerbruksteknologi styrker forsvarsevnen. Når sivil og militær teknologiutvikling spiller sammen, bygger vi nasjonal kompetanse som kan gi raskere utvikling og innovasjon, sa forsvarsminister Tore O. Sandvik.

Dronen HUGIN kan gå ned til 6000 meter og dermed dekke alt norsk territorialfarvann. Den kan kartlegge mellom to og fire kvadratkilometer sjøbunn per time, har kamera med veldig god oppløsning og kan operere tre dager uten å lade batteriene.

Utvider forskningsmulighetene

– Med HUGIN får fagmiljøene en avansert undervannsdrone som gir store muligheter til å utforske og forstå havet bedre. Norsk havteknologisenter er viktig for at Norge skal kunne hevde seg som en høyteknologisk maritim nasjon. For oss som et ledende universitet er også innkjøpet av HUGIN en viktig brikke i å videreutvikle autonome fartøy, som er viktig for å sikre alt fra olje- og gassrørledninger til internett- og strømkabler, sa rektor Tor Grande.

Innkjøpet av HUGIN blir en del av den havbaserte utstyrsparken til Norsk havteknologisenter.

En HUGIN-drone sett innenfra i container eller lasterom
Forsvarets forskningsinstitutt sin Hugin før oppdrag i Mjøsa. Neste år kan NTNU bruke sin egen HUGIN til å kartlegge Mjøsa. Foto: Merete Nyheim

EVP og CTO i Kongsberg Arne Rinnan kunne fortelle at HUGIN ble til i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt for 35 år siden.

– HUGIN er den autonome undervannsroboten som kan gå langt og dypt, og som du kan forvente at kommer tilbake når den har gjort jobben sin. Den har en pålitelighet, robusthet, og evne til å observere ting på havbunnen og i vannkolonnen som ingen andre matcher, sa Rinnan.

Han ga uttrykk for at Kongsberg ser fram til mange års samarbeid med NTNU framover.

– Jeg er glad for at forskere på Norsk havteknologisenter skal være med på å videreutvikle denne teknologien. Dette blir vel den største investeringen i Fjordlab-delen til senteret, sa forsvarsministeren.

NTNUs undervannsdroner har blitt brukt til alt fra å finne bomber og granater fra andre verdenskrig, og kartlegge klimatilstanden i Barentshavet – til å reparere en kabel i Østersjøen etter at den ble sabotert.

Nå utvides forsknings- og utviklingsmulighetene.

Dette er Hugin 6000
  • Kongsberg Discoverys ledende undervannsfartøy
  • Kan operere tre dager uten å lade batteriene
  • Kan gå ned til 6000 meter
  • Kan kartlegge havbunnen med 2-3 cm. oppløsning
  • Effektivt verktøy til å kartlegge og inspisere store havområder på kort tid
  • Lengde 618 cm
  • Vekt (i luft) mellom 1850 og 1980 kg.

– Målet er å utvikle morgendagens teknologi og autonomi, samtidig som forskere får mulighet til å samle inn havdata av en kvalitet som gir ny innsikt i prosessene som former havet, sa Martin Ludvigsen, professor på Institutt for marin teknikk og prosjektleder for Norsk havteknologisenter – Fjordlab.

Han kommer til å lede utviklingen av NTNUs HUGIN-plattform sammen med et større team.

– Dronen HUGIN er en utrolig plattform for samarbeid hvor forskere fra ulike deler av NTNU kan jobbe sammen, sa Grande, og trakk fram sikkerhet, biologi, overvåking og Arktis.

Bredt bruksområde

Autonome og ubemannede farkoster over og under havoverflaten kommer i stadig større grad til å operere uten kostbare støtteskip. De vil i større grad samarbeide med hverandre om å løse oppdrag. Undervannsfartøy vil operere lengre perioder under vann og løse oppdrag derfra. 

– NTNU er i front med undervisning, forskning og innovasjon knyttet til teknologi og metoder for fjernoperasjoner av autonome fartøyer fra havrommet til verdensrommet. Dette er til nytte for havforvaltning og verdiskapning for næringer som offshore olje- og gass, offshore vind, fiskerier, havbruk, skipsfart, og i økende grad sikkerhet og beredskap, sa Asgeir J. Sørensen, professor ved Institutt for marin teknikk.

Han trakk fram at investeringen i HUGIN og samarbeidet med Kongsberg representerer et betydelig løft i kapasitetsbygging som vil forsterke vår nasjonale egenevne og tilstedeværelse i norske farvann.

Klimainnsikt og forsvar

NTNUs HUGIN vil også bli brukt til å samle inn data til naturvitenskapelig og samfunnsfaglig forskning.

– HUGIN-plattformen er det mest effektive verktøyet vi har for å bedre forstå det som skjer under vann. Nå bruker NTNUs utstyrspark to-tre dager på å kartlegge det samme som en HUGIN kan gjøre på en time, sa Martin Ludvigsen.

NTNUs marine robotikkmiljø deltar allerede i en rekke store forskningsprosjekter både i Norge og utlandet, og er også med i flere søknader om forskningsprosjekt.

NTNUs HUGIN vil være en viktig del av Norges største forskningsprosjekt Polhavet 2050. Den vil få en rolle i søknaden om et senter for fremragende forskning som handler om autonomiutvikling. Den vil også brukes i et senter for fremvoksende teknologier, samt både norsk og europeisk forsvarsforskning.

Tidligere tokt og oppdrag

Forskere og teknikere ved NTNU har tidligere hjulpet andre forskere med å undersøke marint liv utenfor Hawaii og under pol-isen på Nordpolen.

Undervannsroboter fra dette fagmiljøet ble brukt til å kartlegge Mjøsa i tett samarbeid med NTNU Vitenskapsmuseets arkeologer og Kartverket. De har også vært brukt til å kartlegge kaldtvannskorallrev i Trondheimsfjorden og patruljere gassrør utenfor Melkøya.

Les også: Oppdrag Mjøsa får internasjonal oppmerksomhet

I vår hjalp fagmiljøet politiet i Oslo med å heve norske motstandsfolk som ble henrettet og dumpet i sjøen i trekasser av tyskerne under andre verdenskrig. Det skjedde i tett samarbeid med mannskapet på NTNUs forskningsskip Gunnerus.

Les mer på NTNU Nyheter: Løftet massegrav med levninger fra 2. verdenskrig opp fra Oslofjorden

– NTNU er det fremste universitetet i verden som jobber med droneutvikling og forskning der teknologer jobber tverrfaglig med naturvitere, arkeologer og sikkerhetsfolk. Når vi jobber på relevante plattformer som HUGIN, så kommer vi tettere på forskningsfronten og ulike anvendelsesområder. Det gir oss nye forskningsspørsmål. Noen få forskningsinstitutter gjør det samme, sa Martin Ludvigsen.

Dette er Norsk havteknologisenter

Norsk havteknologisenter skal bli et nasjonalt fyrtårn for maritim kunnskap og teknologi, og er en investering i nasjonal trygghet, grønn verdiskaping og globalt samarbeid.

Norsk havteknologisenter er en investering på 11 milliarder fra staten i nye bygg, laboratorier og utstyr for NTNU Institutt for marin teknikk (IMT) og SINTEF Ocean i Trondheim, og NTNU Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk (IHB) i Ålesund.

Norsk havteknologisenter – Fjordlab har laboratorier som driver med forskning på og i havet. Til Fjordlab kjøpes det inn utstyr for 400 millioner kroner.

Norsk havteknologisenter er finansiert av Fiskeri- og næringsdepartementet sammen med Kunnskapsdepartementet.