Dette innlegget ble først publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 10.08.2021
Vår nabo Danmark vil bygge verdens første kunstige «energiøy». Den skal bli knutepunkt for strøm fra havvindparker og lage hydrogen av overskytende vindkraft.
I lys av det ferske «rødvarselet» fra FNs klimapanel om at 1,5 gradersmålet er i fare, bør vi i Norge gjøre noe lignende. Riktignok uten øybygging i bokstavelig forstand.
I stedet bør vi oppføre klynger av plattformer og la dem bli nav i et undersjøisk «Nordsjønett» av strømkabler og rørledninger. Klyngene kan gjøre vår del av Nordsjøen til en gigantisk grønn omstillingsarena – ved å slå fem fluer i ett smekk:
- «Samle opp» kraft fra vindparker, for videre transport til Norge og andre Nordsjøland i et nett som mottagerlandene spleiser på. Dette vil bli mer kostnadseffektivt enn å ilandføre kraft fra en og en vindpark.
- Bli knutepunkt for elektriske utenlandsforbindelser fra Fastlands-Norge og for elektrifisering av olje- og gassanlegg.
- Produsere utslippsfrie drivstoff, brensel og industriråstoff – ved å lage grønt hydrogen av vindkraft/avsaltet sjøvann og blått hydrogen av naturgass. Hydrogenet kan ilandføres i dagens gassrør og i egne hydrogenledninger.
- Videreforedle noe av hydrogenet til ammoniakk: utslippsfritt drivstoff som kan fylles direkte over i skip som trafikkerer Nordsjøen.
- Lade batterielektriske servicefartøy.
Norsk sokkel har lenge vært en inkubator for innovasjon, forskning og teknologiutvikling. Ja, i den grad at EU ofte kaller Nordsjøen «energi-Europas Silicon Valley».
Det kan vi nå leve opp til ved å lage et grønt Nordsjønett med knutepunkt som dem vi beskriver.
Så hvordan få det til?
Vi har tre råd til politikerne, basert på forskning som vi ved Sintef og NTNU står oppe i sammen med andre forskningsmiljø og norsk industri:
1. Sørg for bærekraftig utbygging:
Klimavennlige løsninger må være bra også for naturen, både på land og til havs. Grønn energiutvinning i Nordsjøen vil kreve store areal. Desto viktigere blir det å ta hensyn til naturmangfoldet, i tråd med råd fra FNs naturpanel.
Vi må også samarbeide med våre Nordsjø-naboer, som alle har havvindambisjoner. Uten utstrakt samarbeid land imellom, vil 1,5-gradersmålet ryke, ifølge energibyrået IEA.
Også aksept er avgjørende. Derfor må vi få utviklingen av Nordsjøområdet til å bli en rettferdig og demokratisk prosess som involverer alle relevante aktører.
2. Legg til rette for CO₂-lagring tilsvarende hundrevis av «Langskip-prosjekt»
Trass i at løsninger for energieffektivisering og fornybar energi videreutvikles trenger Europas grønne skifte CO₂‐fangst, -transport og -lagring (CCS). Dette fordi verdens energibehov vil øke med 12 prosent mellom 2019 og 2030, slik IEA anslo før pandemien. CCS kan avkarbonisere fossile deler av denne energiproduksjonen.
CCS kan dessuten gi utslippsfri avfallsforbrenning, sement- og metallproduksjon, samt fjerne CO2 fra atmosfæren.
Og ikke minst: CCS åpner for produksjon av «blått hydrogen». Altså at vi deler naturgassen i to: Utnytter den ene delen – energirikt hydrogen. Pluss tar hånd om den andre – karbon – ved å fange og lagre CO2 fra produksjonen.
1,5-gradersmålet kan vanskelig nås uten at hydrogenøkonomien realiseres. I en slik økonomi vil hydrogen fra fornybare kilder («grønt hydrogen») bli bæresøylen. Dit kommer vi raskest om vi alt nå går også for blått hydrogen. For dette vil gi infrastruktur som også grønt hydrogen vil trenge.
Norsk sokkel har perfekte forhold for CO₂-lagring i stor skala. Både avkarbonisering av industri og rask oppbygging av hydrogenøkonomien fordrer at CO₂-lagre blir tilgjengelige i en størrelsesorden som tilsvarer flere hundre prosjekt av typen «Langskip» – Norges storskala CCS-satsing.
3. Oppretthold kunnskapsforspranget
Både av klimahensyn og for å skape eksportinntekter bør vi flerdoble innsatsen innen utdannelse, forskning/utvikling og innovasjon knyttet til ren energi.
USA og EU har gigantsatsinger på disse feltene. Her hjemme gir energimeldingen en forsiktig havvindoppstart i områdene Utsira og Sørlige Nordsjø II. Den bør vi forsterke og ta inn i en langsiktig strategi sammen med knutepunktideen.
Vi har fått til mye allerede. Gjennom klimaforlikene i Stortinget har Norge doblet innsatsen innen energiforskning og ‐innovasjon siden 2009. Det har gitt oss Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) som har bidratt til betydelig verdiskaping og store utslippskutt.
Neste krafttak bør vies Nordsjøen og handle om vår egen versjon av danskenes energiøy. Fra årevis med skipsfart, fiske og oljeutvinning har Norge kunnskapsfortrinn som gir oss sjansen til å gjøre havområdet til en bærebjelke for Europas grønne omstilling.
Se oppsummeringen (1:30):
- Se også: Forskernes tre klimaråd til politikerne (Gemini.no)