– Ja, jeg er ganske blank på både oppdrettsnæring og Brohode. Men jeg synes dette er spennende fordi det er en næring som er godt egnet for kunstig intelligens, sier Jon Atle Gulla.
Professoren ved NTNU er direktør for SFI NorwAI (Norwegian Research Center for AI Innovation), og har jobbet innen datafeltet i over 30 år. Hans bakgrunn passer dermed svært godt for årets Brohodekonferanse på Frøya, som har valgt «Digitalisering i havbruk – til hvilken nytte for fisken, miljøet og samfunnet?» som hovedtema.
Koblingsarena
Brohodekonferansen arrangeres i år for ellevte gang, og som alltid vil det bli en arena der næringsliv, studenter, forskere, elever, lærere og engasjerte samfunnsaktører møtes. I år vil blant annet 22 studenter fra tolv ulike studieretninger ved NTNU delta.
– Å takle komplekse utfordringer krever både faglig ekspertise og et helhetlig syn. Ved å koble teori til praksis på tvers av kompetanseområder legger vi til rette for gjensidig tillitt og styrker mulighetene for å komme fram til nye løsninger, forklarer Alexandra Neyts, leder for Brohode Havbruk 2050, om konferansen.
Brohode-lederen er glad for å ønske et spennende og variert team av innledere og foredragsholdere velkommen til årets konferanse. Veldig hyggelig er det at den helt ferske fylkesordføreren i Trøndelag, Tomas Iver Hallem (Sp), er blant dem som kommer.
– Oppdrettsnæringen er Trøndelags viktigste eksportnæring med en andel på 60 prosent av all eksport fra fylket. Det bidrar til økt verdiskapning i hele Trøndelag. Jeg ser frem til å delta på konferansen for å møte næring og de teknologiske miljøene, og er lydhør for tanker og innspill hvordan vi kan samarbeide for en god utvikling av næringen. Jeg vil være med å heie frem en fortsatt god vekst, sier han.
Og årets tema vil dermed ikke være urelevant for fylkesordfører Hallem heller, når bransje, studenter og forskere i år skal sette søkelyset på hvordan ta ut potensialet av digitaliseringen av sektoren.
Aktuell tematikk
– Havbrukssektoren har for lengst tatt i bruk mange digitale verktøy. Det skaper både muligheter og gir utfordringer. Vil digitalisering gi bedre fiskevelferd? Vil mer data føre til bedre kontroll og mer bærekraftig produksjon? Hvordan bør oppdrettsnæringen ta i bruk kunstig intelligens?
Brohodeleder Alexandra Neyts mener dette er relevante spørsmål for en dynamisk næring.
– Det vil legges opp til å skape innsikt og dialog om innhenting av riktig type informasjon, utveksling og smart bruk av eksisterende data, samt hvordan kunstig intelligens kan komme fisk, bransje og samfunnet til gode, forteller hun.
Potensiale i KI
For eksperten i kunstig intelligens, Jon Atle Gulla, er dette interessante spørsmål. Han forteller at mye av kunnskapen man allerede har om bruk av KI fra andre bransjer er overførbar til oppdrettsnæringen.
– Oppdrettsnæringen er godt egnet for KI, fordi den har store mengder data. Men det er mange sjekkpunkter før man kan begynne å snakke om innovasjon ved hjelp av KI, påpeker han.
Når direktøren for SFI NorwAI kommer til Brohodekonferansen, skal han gå nærmere inn på temaet «Industriell innovasjon i kunstig intelligens – klar til bruk?».
Allerede på forhånd er han forberedt på at bransjen han møter på Frøya ikke er klar for det.
– Så mye som 90 prosent av norske bedrifter har ikke kapasitet eller kompetanse til å ta i bruk KI. Det er en ekstremt kompetansekrevende teknologi. En vanlig bedrift mangler kompetanse, de har ikke data i rett format og har heller ikke maskinressurser til å kjøre disse modellene, sier han.
Gulla viser til at det likevel finnes muligheter, bl.a. er de i gang med å bygge enkle «verktøykasser», som kan benyttes lokalt.
– Det vil være aktuelt for de som ikke vil dele data. Her er det hensyn å ta som bedrifter selv må ta stilling til. Det kan være sensitiv informasjon, konkurransehensyn, opphavsrettigheter med mere. Det som er viktig å huske, er at det å ikke dele data, kan være til hinder for innovasjon. Jo mer data, jo bedre og mer presise blir modellene, sier han.
Årets foredragsholdere
Det vil med andre ord ikke være mangel på tema å diskutere når Brohodekonferansen retter søkelyset mot det digitale skiftet i havbruksnæringen.
I tillegg til Jon Atle Gullas foredrag om kunstig intelligens, vil deltagerne få innlegg ved blant annet Siri G. Carson (direktør NTNU Havrom), Bente Pretlove (DNV), Jo Øvstaas (HUB Ocean), Trude Steinbru Heggstad (Åkerblå), Yngvar Olsen (NTNU) og flere næringsaktører.
Studentene vil innlede diskusjonen om bruk av digitale operasjons- og kommunikasjonsverktøy – noe de har jobbet med i grupper siden 12. oktober.
Brohode Havbruk 2050 er et samarbeid mellom NTNU, Sintef Ocean, Blått Kompetansesenter, NCE Aquatech Cluster, Trøndelag Fylkeskommune med støtte av Norges Forskningsråd. Prosjektet er organisert under det tematiske satsingsområde NTNU Havrom.