Strømman blir én av to koordinerende hovedforfattere på kapittelet «Transport and mobility services and systems» i arbeidsgruppe 3. Han har tidligere vært hovedforfatter i transportkapittelet i AR6 og bidragsforfatter i AR5. Nå venter en enda mer omfattende oppgave.
– Det blir krevende, men også svært givende. Når man får mulighet til å bidra på vegne av verdenssamfunnet, er det en plikt å stille opp, sier han.
Jobben teamet skal gjøre er å vurdere teknologier, energibærere og drivstoff for biler, skip og fly, men også løsninger som kollektivtransport, rettferdig tilgang til mobilitet og hvordan transportbehov kan reduseres.
– Rapportene gir oss ikke én fasit, men de tegner opp løsningsrommet. De viser hvilke muligheter vi har til å kutte utslipp i transportsektoren, og hvilke konsekvenser ulike valg får. Politikken må avgjøre veien videre, sier Strømman. (Se intervju med Anders Hammer Strømman)
Klimaendringene skjer allerede
– Kapittelet om transport skal ikke bare handle om elektrifisering, men om hele bredden av transportsektoren, og hvordan vi kan finne løsninger som er rettferdige og bærekraftige på globalt nivå. Utfordringene er veldig ulike i Afrika sør for Sahara og i Norge, men begge deler må med, sier Strømman.
Bakgrunnen for arbeidet er tydelig: IPCCs siste synteserapport (2023) slår fast at menneskeskapte utslipp allerede har ført til betydelige skader og tap av økosystemer på land, ferskvann, kyst og hav. Verden vil sannsynligvis passere 1,5 grader før 2040, og funn fra FNs klimapanel tyder på at det vil kunne skje allerede mellom 2030 og 2035. (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ipcc-allerede-store-konsekvenser-av-klimaendringene/id2967254/). Også i Norge merkes konsekvensene. Ekstremværet Hans i august 2023 ga historiske nedbørsmengder, flom og jordskred i Sør-Norge, med ødelagt infrastruktur for milliarder. Meteorologisk institutt peker på at global oppvarming gjør slike hendelser mer sannsynlige i fremtiden. (https://www.met.no/nyhetsarkiv/august-2023-vil-bli-husket-for-ekstremvaeret-som-rammet-sor-norge).
NTNUs rolle
Han trekker frem NTNUs sterke fagmiljø som en viktig ressurs inn i arbeidet.
– NTNU har vært et foregangsuniversitet innen tverrfaglig forskning på energi- og transportomstilling, blant annet gjennom NTNU Energy Transition Initiative, forskningssenteret NTRANS, og programmet for industriell økologi ved IV-fakultetet. Egenskapen til samarbeid på tvers av disipliner tar jeg med meg inn i IPCC-arbeidet, sier Strømman.
Faglig og politisk anerkjennelse
Han har også tidligere vært hovedforfatter i FNs Klimapanels rapporter. Nå venter altså en enda mer omfattende oppgave. Rollen som CLA tildeles typisk bare verdens ledende eksperter innen sitt felt, og er forbeholt et fåtall. I akademiske miljøer blir en IPCC-forfatterrolle vurdert som en betydelig faglig hedersbevisning. Man har da fått et globalt mandat til å lede kunnskapsoppsummeringen på et helt temaområde.
IPCC ble etablert i 1988 og er verdens fremste kunnskapsgrunnlag om klimaendringer. Panelet sammenstiller og vurderer resultater fra forskningsmiljøer over hele verden. Rapportene skal være politisk nøytrale, men samtidig gi beslutningstakere et solid vitenskapelig grunnlag.
Det første forfattermøtet i AR7 finner sted i Paris i desember. Rapporten ventes ferdigstilt i perioden 2028–2029.