Fra idé og innovasjon til kommersialisering på kort tid: Selvkjørende byferge er nå i daglig drift i Stockholm

Verdens første kommersielle drift av en selvkjørende byferge er nå lansert i Stockholm. Ferga MF Estelles selvkjøringsteknologi er basert på forskning og innovasjon fra NTNU.

Bilde innsiden fra den førerløse ferga MF Estelle i Stockholm.
Den autonome byferga MF Estelle vil gå i skytteltrafikk mange ganger i timen mellom Kungsholmen og Södermalm i Stockholm. Foto: Morten Breivik / NTNU

MF Estelle vil gå i skytteltrafikk mellom bydelene Kungsholmen og Södermalm. Ferga er tolv meter lang og har plass til 25 passasjerer. Den er elektrisk, utslippsfri og får blant annet strøm fra solceller montert på taket.

Ferga vil etter en kort innkjøringsperiode ha åtte avganger i timen, 15 timer i døgnet.

Innovasjon og forskning fra NTNU

Idéen med å utvikle en selvkjørende byferge kom fra førsteamanuensis Egil Eide for syv år siden. Sammen med et tverrfaglig team bestående av entusiastiske forskere og studenter utviklet han verdens første prototype på en selvkjørende byferge: milliAmperé.

I høst ble en større og forbedret utgave, milliAmpere2, testet ut i en tre ukers prøvedriftsperiode i Trondheim, som den første i verden. Og knappe ni måneder senere blir altså verdens første kommersielle drift av en selvkjørende byferge lansert.

– MF Estelle er på mange måter et resultat av NTNUs forskning og innovasjon på området, og et langt steg videre etter prøvedriften vår i fjor høst, sier førsteamanuensis Morten Breivik, som er en del av forskerteamet bak utviklingen av milliAmperé og milliAmpere2.

– Det er gledelig å se at det som begynte som en litt sprø idé for syv år siden har blitt virkelighet og nå kommer over i en kommersiell fase, sier førsteamanuensis Egil Eide.

– Dette er takket være innsatsen til mange talentfulle studenter, forskere og andre gode hjelpere som har jobbet på en utrolig tverrfaglig måte for å utvikle denne teknologien og bringe den ut i markedet, understreker Eide.

Det korte løpet fra en idé og en innovasjon via videreutvikling til bedriftsetablering og kommersialisering er et resultat av mange entusiastiske og strategiske krefter og aktører som har jobbet godt sammen.

Saken fortsetter under bildet.

MF Estelle legger fra kai i Stockholm. Foto: Morten Breivik / NTNU

Autonome byferger fra Trondheim

Teknologien som gjør ferga selvkjørende, er det selskapet Zeabuz i Trondheim som står bak. Zeabuz er et spinoff-selskap fra NTNU.

– Vår visjon er å skape snarveier over urbane vannveier. Vi ser for oss et nettverk av ubemannede og autonome ferger som skaper virtuelle broer. Tanken er å knytte bydeler sammen på en rimelig og miljøvennlig måte, sier Erik Dyrkoren, adm.dir. i Zeabuz.

– Målet er at vi står bak autonome, utslippsfrie passasjerferger i minimum syv byer innen 2025, gjerne i samarbeid med Torghatten, sier Dyrkoren.

Bygd på norsk skipsverft

Det er det norske rederiet Torghatten som skal drifte MF Estelle i Stockholm og som står bak satsingen som frontes under merkevarenavnet Zeam. Zeam står for «Zero Emission Autonomous Mobility» og er en referanse til at tjenesten skal «sy sammen» byen.

– Dette er en stor milepæl for et 150 år gammelt nordnorsk rederi. Både i Torghattens historie, men også det som gjelder kollektiv mobilitet generelt, sier Stein Andre Herigstad-Olsen, adm.dir. i Torghatten AS.

Ferga er bygd av det norske skipsverftet Brødrene Aa i Hyen i Vestland. MF Estelle har katamaranskrog og er bygd i karbonfiber, med et overbygd passasjerdekk som har på- og avstigning i begge ender.

Les også om NTNU Shore Control Center: Tar kontroll over førerløse fartøy til havs

Les mer om NTNU-forskernes innovasjon: