Det nye studieprogrammet er et samarbeid mellom Institutt for moderne samfunnshistorie og Forsvarets høgskole.
Det gir til sammen 120 studiepoeng, og er bygd opp av emner fra humaniora med fokus på utenriks- og sikkerhetspolitikk. Masteren vil ta for seg ulike tilnærminger til krig som fenomen.
Åpningen ved Luftkrigsskolen markerte både oppstarten av studieprogrammet og oppstarten av undervisningen på det første emnet – «Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk». Dette sammen med emnet «Krig i den moderne verden» utgjør det første studieåret.
Masterprogrammet er særlig rettet mot offiserer i Forsvaret som har en bachelorgrad i militære studier, og vil også være åpent for studenter med relevant humanistisk/samfunnsvitenskapelig bakgrunn.
Et sivilt studie om krig
– Masteren skal bidra til å øke kompetanse som det er et stort behov for i utenriks- og sikkerhetspolitikk, sier Karl Erik Haug, leder ved Institutt for moderne samfunnshistorie. – En av grunnene til at vi har jobbet så hardt med å opprette denne masteren, er at vi ikke har hatt ikke et sivilt studietilbud i Norge om krig som fenomen. I tillegg til at det treffer Forsvaret, er det en relevant tematikk for mange yrkesgrupper, blant annet lærere, journalister og forskere.
– Studieprogrammet er foreløpig under oppbygging, men vi ser allerede nå at «Krig og samfunn» er et svært populært studium med mange søkere, så det er tydelig at vi treffer et behov, sier Haug.
«Krig og samfunn» vil være fullstendig oppbygd ved oppstarten av studieåret 2026/27. Det skal verken ha fysiske eller geografiske begrensninger. Det skal foregå digitalt, og gjennom dette være tilgjengelig «hvor-som-helst» og «når-som-helst». – Vi håper slik å legge til rette for at studenter i ulike livssituasjoner med ulike behov skal kunne ta programmet, sier Haug.