-Vi utvikler nå fremtidens måte å fange, utnytte og behandle fisk på. Dette er banebrytende forskning som vil få store konsekvenser for fremtidens fiskerinæring. Det forteller Irina-Emily Hansen, forsker og prosjektleder for Manulab ved NTNU i Ålesund.
De neste seks årene skal NTNU og Møreforsking sammen med marint og maritim næringsliv utvikle ny teknologi til fiskefangst og prosessering. Målet er å gjøre næringen mer effektiv og bærekraftig. Prosjektet har fått navnet Fisk 4.0.
Professor Ola Jon Mork leder en arbeidspakke i Fisk 4.0, og forteller at produksjon av fisk har et stort potensial for industriell utvikling.
– Her kombinerer vi innsikt i teknologi og biologi. Eksisterende teknologi tilpasses produksjon av fisk, i samråd med biologene. De vet hvilke indikatorer vi se på, og de vurderer resultatene vi oppnår.
Ni studenter følger prosjektet fra start. En av de er Faezeh Rezaei fra byen Isfahan i Iran. Hun har en bachelor i design av industrielle systemer fra hjemlandet.
Faezeh kom til Ålesund i fjor høst for å ta sin masterutdanning ved NTNU. Nå er hun en av studentene som deltar i forskningsprosjektet.
-Jeg ser et stort potensial i å gjøre fiskenæringen både mer lønnsom og grønnere. Vi driver nå med datainnsamling, analyse og simuleringer som kan få stor betydning I fremtiden. Det har ikke vært nok forskning på hvordan vi kan bruke teknologien til å utnytte hele fisken, effektivisere fiske og prosessering, sier masterstudenten.
Flere arbeidsplasser i Norge
I dag sendes svært mye av villfisken som blir fanget til utlandet for prosessering. Dette er lite bærekraftig og fører til store utslipp. I tillegg blir fisken ofte sprøytet med ulike stoff for å bevare kvaliteten.
-Dette kan vi unngå om vi automatiserer prosessene, og gjør jobben i Norge og ikke i Østen, sier Irina-Emily Hansen.
Hun mener prosjektet vil legge til rette for flere arbeidsplasser i Norge, og sikre at større verdier blir værende i Norge.
-Teknologien gjør det mulig å konkurrere mot manuell arbeidskraft i for eksempel Kina. Da blir det slutt på å frakte råstoff kloden rundt for prosessering før de til slutt ender i den lokale butikken. En unngår også forurensing som er knyttet til transport, sier Hansen.
Bedre kvalitet og mer miljøvennlig
Manulaben ved NTNU er utstyrt med den fremste robot-teknologien i verden. Utstyret bruker de nå til å gjøre simuleringer basert på datainnsamlinger.
-Vi kan bruke digitale data til å for eksempel forbedre fangstprosessene. Når fiskefartøyene bruker garn og trål blir mye fisk skadet under fangst. En del av forskningen har som mål å redusere disse skadene og sørge for at kvaliteten på fisken opprettholdes. Det betyr bedre utnytting av fangst og bedre kvalitet på fisken, sier Hansen.
Utnytting av hele fisken er også viktig i forskningsprosjektet. I dag går mye fiskekjøtt og proteiner tapt.
-En stor prosentdel av fisken utnyttes ikke i dag. Det er et stort problem, og lite bærekraftig. Vi ønsker å skape nye prosesser som skal sikre at vi får enda mer kjøtt ut av fisken og ta i bruk de delene av fisken som er lite brukt i dag. Av restene som ikke kan spises, kan vi produsere proteiner, forteller Hansen.
Langvarig prosjekt
Prosjektet startet nå i vår, og skal vare i seks år fremover. Kunnskapen skal bygges sten for sten de neste årene, og alle aktører i fiskeindustrien er involvert.
-Dette er et tverrfaglig prosjekt der både redere, fiskere, utstyrsleverandører, de som tegner båtene, de som bygger båtene er med for å gi et best mulig kunnskapsgrunnlag for å utvikle en bærekraftig fiskeproduksjon, forteller lab-lederen.
Det er Møreforsking som eier prosjektet. NTNU skal bidra med studenter de neste seks årene. De ni studentene som nå er med i prosjektet arbeider blant annet med veiing og måling av fisk, for så å utvikle fysiske matematiske modeller for behandling av fisk.
I sommer har de vært på tokt i Hessafjorden for å fange, veie og måle sei.
Masterstudent Faezeh Rezaei ser for seg en fremtid i Norge.
-Jeg elsker Norge, og lærer språket sakte men sikkert. Målet er jobb i Norge etter at utdanningen er over. Fiskeindustrien er veldig interessant, og jeg håper jeg kan få en jobb som er koblet til det jeg driver med nå. Dette er utrolig spennende å være med på, sier Faezeh.
Masterstudenten får være med på Fisk 4.0 i to år. Så må nye studenter tre inn.
-Jeg får være med helt fra starten av prosjektet. Vi har skrevet gode rapporter og organisert arbeidet slik at de kan brukes av de studentene som kommer etter oss. Deres jobb blir å bygge videre på vårt arbeid, forteller iraneren som satser på en fremtid som teknologiutvikler for fiskeindustrien I Norge.
Møreforskning leder Fisk 4.0. Samarbeidspartnere er Møre og Romsdal fylke, ÅKP, IKUBEN, NTNU ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk, Fiskebåt, Teknotherme Marine AS, Lerøy havfisk AS, Nordic wildfish , Optimar. Skipsteknisk.
