Equinor har i en årrekke samarbeidet med universiteter og høyskoler gjennom den såkalte Akademia-avtalen. Avtalen er nå reforhandlet og signert.
– Hvis vi skal nå ambisjonene våre innen klima, nullutslipp og ivaretagelse av biomangfold, er det behov for mer forskning, ny kunnskap og bærekraftige energiløsninger. Akademia-avtalen bygger opp under NTNUs strategi og målsettinger på disse områdene, og gjør det mulig å øke forskningsinnsatsen og samarbeidet med andre miljøer nasjonalt og internasjonalt, sier prorektor ved NTNU, Toril Hernes.
Akademia-avtalen mellom Equinor og NTNU 2024 – 2028
Ansvar i energiomstillingen
NTNUs del av avtalen omhandler energi og elektrifisering, maritime konstruksjoner og observasjonssystemer, robotikk, geovitenskap og materialteknologi. Equinor vil finansiere ti professorater og flere stillinger som professor II innen disse fagmiljøene, i tillegg til ulike utdanningsaktiviteter.
– Det er ingen tvil om at verden må omstille seg bort fra bruk av fossil energi om vi skal lykkes i å nå globale klimamål. NTNU skal bidra i overgangen til nye og bærekraftige energisystemer. Akademia-avtalen gir oss økt kapasitet til forskning og undervisning på fagområder som er relevante i denne sammenhengen. Det vil gi ringvirkninger langt utover samarbeidet vårt med Equinor, sier Asgeir Tomasgard.
Øker forskningskapasiteten
Tomasgard er direktør for satsingsområdet NTNU Energi, og skal lede styringskomitéen som følger opp avtalen. Tomasgard er også opptatt av samspillet mellom de ti professoratene, og at disse må bli godt integrert med den øvrige energiforskningen ved NTNU.
– Denne avtalen vil gjøre oss i stand til å skape en rekke nye forskningsprosjekter innen bærekraftig og digital omstilling. Professoratene vil for eksempel bidra til kunnskapsutvikling på områder som samspillet mellom fornybar energi, naturgass, hydrogen og karbonfangst og -lagring. Norsk offshoreindustri har kompetanse som er helt sentral for omstillingen til fornybar energiproduksjon, sier Tomasgard.
NTNU har vært opptatt av å sikre at avtalen ivaretar institusjonens uavhengighet og studenters og ansattes akademiske frihet.
– For NTNU har det vært avgjørende at avtalen ivaretar forhold som er av særlig interesse for oss. Vi skal selv bestemme det faglige innholdet i forskningen og hvem vi ønsker å samarbeide med i prosjektene, sier Toril Hernes.
Dette er professoratene
De ti professoratene, som nå er lyst ut, er faste stillinger som vil bli finansiert av fagmiljøene selv når avtaleperioden går ut. Dette er professoratene:
- Offshore kraftproduksjon og nett (Institutt for elektrisk energi)
- Bærekraftig digital transformasjon i energisektoren (Institutt for datateknologi og informatikk)
- Integrasjon av energisystemer (Institutt for teknisk kybernetikk)
- Marin robotikk og robotorganisasjoner (Institutt for marin teknikk)
- Autonome feltroboter (Institutt for maskinteknikk og produksjon)
- Geologi og geofysikk for karbonlagring (Institutt for geovitenskap og petroleum)
- Ikke-lineære stokastiske belastninger på marine konstruksjoner (Institutt for marin teknikk)
- Nye og avanserte sammenføyningsprosesser for produktapplikasjoner (Institutt for maskinteknikk og produksjon)
- Marine planteplanktons økologi – observasjonspyramiden (Institutt for biologi)
- Hydrometallurgisk utvinning av litium og andre kritiske materialer (Institutt for kjemisk prosessteknologi)