NTNUs laboratorie for undervannsrobotikk feirer 15 år

AUR-Lab (Applied Underwater Robotics Laboratory) startet opp i 2009 med én undervannsrobot og lokaliteter på Trondhjem biologiske stasjon (TBS). 15 år senere er det et av NTNUs mest aktive laboratorier, med nærmere 20 forskjellige undervannsdroner og flere overflatefartøy.

Rabea Rogge, stipendiat ved AUR-Lab, gestikulerer.
Stipendiat Rabea Rogge demonstrerer styring av en ubemannet farkost i Trondheimsfjorden. Foto: Lars Bugge Aarset/ Ocean Autonomy Cluster
Martin Ludvigsen - portrett
Martin Ludvigsen er vitenskapelig leder for AUR-Lab.

– Vi har mange tverrfaglige samarbeid og prosjekter – og vi har plass til flere, forteller Martin Ludvigsen, som er vitenskapelig leder i AUR-Lab og professor på Institutt for marin teknikk. 

AUR-Lab er også en del av OceanLab-prosjektet, som igjen skal munne ut i Norsk havteknologisenters Fjordlab.

AUR-Lab har tilhold på Trondhjem biologiske stasjon, men er i ferd med å vokse ut av lokalene, og har blant annet en brakkerigg med kontrollrom og containere med utstyr utendørs.

Flere mulige brukere

To teknikere i et kontrollrom som styrer undervannsroboter
AUR-labs teknikere styrer flere typer undervannsroboter og sensorer i én operasjon. Foto: Ole Martin Wold

– AUR-Lab har mange tilknyttede professorer og prosjekter, fire-fem fast ansatte tekniske ingeniører – hvor mange også har doktorgrad, en stor park med ulike typer undervannsroboter og overflatefartøy, og til enhver tid mer enn ti stipendiater som har forskningsprosjekter, sier Ludvigsen.

Forskere fra NTNU forteller følgende om hvordan de bruker AUR-Lab i forskningen: 

Portrait Kristin Ytterstad Pettersen. Photo: Therese Lee Jansen
Kristin Ytterstad Pettersen. Foto: Therese Lee Jansen

– I AUR-Lab får jeg validert teoretiske resultater i felt. Jeg kan ta svært teoretisk arbeid ut i den virkelige verden og teste det, noe som er viktig, sier Kristin Ytterstad Pettersen, professor i teknisk kybernetikk og utvikler av slangeroboter som beveger seg under vann.

Blant annet ble slangeroboten Eelume brukt med hell ved kartlegging av skipsvraket Figaro på Svalbard i fjor. 

Spennende feltarbeid

Unmanned surface vehicle (USV) i Trondheimsfjorden.
NTNUs ubemanna overflatefartøy, såkalt USV, brukes blant annet til forskning i Trondheimsfjorden og Arktis. Foto: Ole Martin Wold

Øyvind Ødegård, seniorforsker i marin arkeologi, var med på dette toktet og sier at han føler seg heldig:

– Vi er heldige som har AUR-Lab hvor vi kan leke med den mest avanserte undervannsteknologien som er tilgjengelig i dag, noe som er svært tilfredsstillende.

Han har blant annet hatt flere feltarbeid i Mjøsa, Trondheimsfjorden og på Svalbard. 

Annette Stahl, professor i teknisk kybernetikk, bruker feltarbeid i AUR-Lab til å utvikle autonome aktive synssystemer til bruk i undervannsoperasjoner. 

– Takket være AUR-Lab får vi friheten og muligheten til å gjøre feltarbeid. Det er veldig lett å henge seg på andre prosjekter og samarbeide på tvers. 

Marinbiologi med nye metoder

En arm av undervannsroboten Subfighter nærmer seg en plattform under vann.
Subfighter, en av AUR-Labs større undervannsroboter utvikler muligheten til å gjøre flere operasjoner under vann. Foto: AUR-Lab

Marinbiologene på Trondheim biologiske stasjon har vært aktive brukere av AUR-Lab fra start. Det fører blant annet til at de får gjort innsamling av data på helt nye måter. 

– Vi bruker autonom teknologi for å forstå dynamikken i havmiljøet og for å få en mer helhetlig forståelse av økosystemet. Teknologien som er tilgjengelig og som utvikles i AUR-Lab er viktig for dette, forteller Glaucia Fragoso, forsker i marinbiologi. 

Blant annet bruker Fragoso en miniversjon av observasjonpyramiden (satellitt, overflatefartøy og undervannsroboter) for å se på algeoppblomstring og for å forstå dynamikken i havmiljøet når det dyrkes sjøgressåkre under vann. 

Dette har vært en bransje i enorm vekst i Norge. For at det skal bli mer lønnsomt trengs det høyere grad av overvåkning ved hjelp av teknologi. 

– Lett å forske her

NTNUs forskningsskip Gunnerus.
Forskningsskipet Gunnerus er et av arbeidsverktøyene til AUR-Lab. Her på tokt i Trondheimsfjorden. Foto: Ole Martin Wold.

– Det er rett og slett lett å gjøre forskning her, sier Oscar Pizarro, som før han ble med i AUR-Lab forsket på kartlegging av havbunnen utenfor Australia. Blant annet har denne forskningen avslørt massedød av korallrev.

Nå er målet hans å utvikle enkle, autonome undervannsroboter som kan gjøre slik kartlegging lettere tilgjengelig – og billigere.

Nylig arrangerte AUR-Lab «AUR-Lab Day», en åpen dag for alle som er interesserte i å vite om arbeidet som foregår her, og som leter etter muligheter for å ta egen forskning ut i felt. 

Til sammen deltok litt over 50 fra NTNU, Sintef Ocean og Ocean Autonomy Cluster på dagen. 

AUR-Lab Day er tilbake neste år!

Kontakt:

  • Martin Ludvigsen, vitenskapelig leder AUR-Lab og professor på Institutt for marin teknikk
  • Antonio Vasilijevic, daglig leder for AUR-Lab og seniorrådgiver på Institutt for marin teknikk