– Studiet er en fordypning i tradisjonelle norske bygge- og handverksskikker. Dette er viktig kunnskap når hus skal restaureres eller få ny bruk. Denne kunnskapen er også bærekraft i praksis med kortreiste og ofte gjenbrukte materialer utvalgt til å vare i generasjoner. I tillegg ivaretar studieprogrammet deler av den immaterielle kulturarven gjennom å sette søkelys på de tradisjonelle håndverkspraksisene, sier universitetslektor Thor- Aage Kaminka Heiberg, som også er studieveileder og fagansvarlig.
Dette er programmet for den som ønsker fordypning i handverksteknikker, oppnå en høy ferdighet og forståelse for tradisjonelt bygghandverk. Og kan sees i sammenheng med at restaurering, ombruk og resirkulering blir viktigere i tiden som kommer.
Spent stemning
Ute skinner sola, mens innendørs i Laboratoriet for tradisjonelt bygghandverk på Kalvskinnet i Trondheim er det relativt kjølig, godt klima for tre, mens en ullgenser for tilhørerne er nødvendig. Gulvene er kostet for spon og benker satt frem. Det er tid for muntlig presentasjon av bacheloroppgaven. Håvard Syse, fra Lesja i Gudbrandsdalen presenterer oppgaven der han har undersøkt stokkform på loft, Søre Marstein i Lom. Han er handverker, med utdanning fra Ås innen teknisk bygg og arkitektur og erfaring som bygningsvernrådgiver. Nå jobber han i Gudbrandsdalsmuseene. Han sier at det å forstå husets oppbygging, og ha bakgrunnskunnskap om byggeskikk og metoder er viktig.
-Det er håndverksinteressen som gjorde at jeg hev meg med på dette. Det gir mulighet til å gå dypere inn i ting. I oppgaven har jeg studert formen på laftestokkene. Det er interessant å forsøke å forstå tankegangen bak de valgene som er blitt gjort av de lenge før oss bare ved å se på hvordan de er laget.
Reflektere over prosesser
Tømrer Kristian Mossing har fordypet seg i smiing av 1700-talls vindusbeslag. Han er ansatt i Kulturhåndverkerne på Eidsvoll og har jobbet mye med restaurering av vinduer og dører. Det var gjennom dette arbeidet han ble oppmerksom på beslagene på vinduer fra denne perioden.
-Så da ble jeg interessert i smedens arbeid. Mine undersøkelser tyder på at dette arbeidet er noe som de gjorde på si, det inngår ikke i smedens daglige arbeid i alle fall, og finnes ikke oppført noe sted. Det synes jeg er litt merkelig.
Nytt løft
Kristian Mossing er tydelig på at studiet har gitt ham en større bevissthet om faget han driver med. – Det viktigste vi jobber med er måten vi tenker på i hvert oppdrag. Å reflektere over prosessen er like viktig som resultatet – nesten. Det kan være å studere husets historie når man skal restaurere. Finne ulike teknikker og materialer som er brukt, samt sette seg inn i de lokale byggetradisjoner og bruker det som fasit for å valg av løsninger.
Bachelorstudiet tas på deltid over fire år, med jevnlige samlinger og en til en veiledning. Det planlegges også for et eget etter- og videreutdanningstilbud med emner som retter seg mot flere faggrupper innen bygningsvern og restaurering, sier Daniel Johansen, førsteamanuensis ved institutt for arkitektur og teknologi. – Vi ønsker at dette skal gi et nytt løft for håndverkerne.
– Vi ser klart behovet for det, og en slik satsing kan sees i sammenheng med det nyoppretta kirkebevaringsfondet, sier Heiberg.
Løfter gammel kunnskap, utvikler ny
– Dette er virkelig bærekrafts kompetanse i praksis, sier dekan Sara Brinch ved fakultet for arkitektur og design som «huser» utdanningen.
Kunnskapen disse håndverkerne tilegner seg er viktig for å kunne forstå teknikker og materialer som er brukt gjennom hundrevis, tusenvis av år. – Slik kan vi bidra til å utvikle restaureringskompetansen og kunnskapen som trengs for å ivareta kulturarven vår, men også i forhold til bevaring og restaurering av annen type bebyggelse.
Brinch påpeker at det ligger et aspekt av innovasjon i flere av bacheloroppgavene. – Gjennom å oppdage og studere gamle håndverksteknikker og metoder kan vi øke kunnskapen om de, men også bidra til innovasjon ved å forbedre og fornye metoder der det er mulig.
Disse presenterte oppgaver 6.juni:
- Stokkform på loft, Søre Marstein i Lom. Samanlikning med tilsvarande bygningar, kan stokkform og arbeidsteknikk seie meir om alder og tradisjon? v/Håvard Syse
- Smiing av 1700-talls vindusbeslag. Med beslagene som kilde v/ Kristian Mossing
- Tradisjonelt bygghandverk i videregående skole v/Geir Martin Steinsli
- Sammenfelling av syller og staver i stavkirker v/Åsmund Stormoen
- Badstutørking av snekkermaterialer v/Hans Andreas Haraldsen Lien og Bjørnar Rabben
