– Blir dere med å telle ned? spurte ministeren en fullsatt sal på Helgasetr der den offisielle overgangen fra satellittens oppskyting og testfase går over i en driftsfase.
Overgangen ble gjort i forbindelse med et miniseminar om småsatellitter.
HYPSO-2 er bygget av studenter, stipendiater og forskere på NTNUs SmallSat Lab, et tverrfaglig miljø med Institutt for teknisk kybernetikk og Institutt for elektroniske systemer i ledelsen, og der mange andre institutter ved NTNU er involvert.
Les også: Satellittforskning på NTNU – historisk oppskyting av småsatellitt
Gratulerer!
– Til alle studenter og forskere – gratulerer med småsatellitten HYPSO-2!
Gratulasjonen kom fra Frank Udnæs, avdelingsdirektør ved Norsk Romsenter.
For andre gang har NTNU fått skutt opp en forskningssatellitt, som det eneste universitetet i Norge.
– Dere får til å bygge småsatellitter på NTNU. Dere har fått det til én gang før, men nå har dere bevist at det ikke var en tilfeldighet når dere klarer det igjen. Det er utrolig flott og viktig! Gratulerer med denne bragden! sa Udnæs som er godt kjent med vanskelighetsgraden i slike prosjekter.
Selve oppskytingen skjedde fra Vandenberg Space Force Base i midten av august med en Falcon-9-rakett fra Elon Musks SpaceX.
Se oppskytingen fra SpaceX sin sending her: HYPSO-2 forlater raketten på 2:31:36
Denne uka overtok NTNU styringen fra Kongsberg Nanoavionics (KNA), et norsk-litauisk firma som bistår med satellittutviklingen og testingen av at systemene fungerer som de skal både før og etter oppskytingen.
Les også: NTNUs første forskningssatellitt på oppdrag i Arktis
Digitaliseringsministeren trykket på knappen
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung markerte overgangen ved å bestemme hvor HYPSO-2 skulle ta bilder senere på dagen ved å trykke på en knapp på en dataskjerm.
Hun fikk bildene overlevert av operasjonsleder Simen Berg under feiringen senere på kvelden, som bestilt.
Tung benyttet anledningen til å knytte NTNUs småsatellittsatsing med den ambisiøse nasjonale digitaliseringsstrategien regjeringen nettopp har lansert: Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030.
– En sikker og digital infrastruktur er som en livsnerve. Gratulerer til NTNU som tar et steg videre og muliggjør nye typer teknologi og data med mer robuste satellittbaserte systemer!
Internasjonal romnæringen er i eksponentiell vekst for tiden, og i ferd med å bli en stor industri. Norge vil gjerne være med på den raketten.
Skal brukes til havovervåking
Satsingen på småsatellittbygging på NTNU springer ut fra Senter for fremragende forskning AMOS (Autonome marine operasjoner og systemer) som ble avsluttet i fjor.
Som HYPSO-1, NTNUs første forsknignssatellitt, er HYPSO-2 en satellitt for havovervåkning.
– Vi tok utgangspunkt i havet, fordi Norge har et stort havområde med store ressurser som krever forvaltning, og at vi følger med på klima og miljø, sa Tor Arne Johansen, professor på Institutt for kybernetikk.
Et hyperspektralt kamera som ser 120 fargenyanser i stedet for en blanding av rødt, grønt og blått (RGB) som øyet og vanlige kamera ser, skal følge med på vannkvalitet, alger og andre fenomener og hendelser på havets overflate.
Bildene brukes blant annet til å oppdage oppblomstring av giftige alger som kan true oppdrettsnæringa.
HYPSO-2 er enda bedre enn HYPSO-1, og er en av svært få observasjonssatellitter hvor kameravinkelen hurtig og kontinuerlig kan styres av kommandoer fra jorda, fortalte Roger Birkeland, som er en av lederne i prosjektet.
– I dag brukes store fartøy som gir mye utslipp til havovervåking. Med globale satellitter kan vi dekke store områder, få fine bilder, og gjøre mange observasjoner hver dag. Sammen med autonome droner kan dette redusere bruken av store fartøy, sa Johansen.
Det kommer mer
Men hva skal studenter og forskere gjøre nå som to småsatellitter er i bane rundt jorda? Lage nok en småsatellitt selvsagt.
– De to satellittene som er i bane nå, er forskningsplattformer for innovativ bruk av dataene. Nå jobber vi med HYPSO-3 som blir etterfølgeren, og som blir en enda mer unik satellitt fordi den vil ha veldig høy romlig oppløsning og vil se detaljer som er 10-20 ganger mindre enn de to første satellittene, forteller Johansen.
Målet er at det hyperspektrale kameraet på denne småsatellitten blir så bra at det kan se selv små innsjøer, elver og vassdrag og gi informasjon fra disse.
Observasjonspyramiden
Disse småsatellittene er en del av en større observasjonspyramide hvor ulike plattformer – satellitter, flygende droner, ubemannede overflatefartøy og autonome undervannsroboter samler inn data.
Les om observasjonspyramiden i Gemini forskningsmagasin
Til sammen gir det muligheter for kunnskap om havet man ikke har hatt tilgang til før.
Nå kan biologer og andre havforskere tolke større mengder data blant annet ved å sammenstille data fra alle disse plattformene ved hjelp av maskinlæring og kunstig intelligens.
Kontaktperson
Eirik Sivertsen, prosjektleder infrastruktur for småsatellitter på NTNU.
E-post: Eirik.S.Sivertsen@ntnu.no. Tel: 92650695