- Raketten Bifrost er den fysisk største raketten vi har lagd, sier Simen Flåtter Flo. Han leder studentorganisasjonen Propulse NTNU som utvikler forskningsraketter og rakettmotorsystemer. Torsdag 28. september ble raketten Bifrost avduket. Både medlemmer, Propulse-alumnier, fakulteter, institutter og flere industripartnere var til stede.
Målet med Bifrost er å delta på The European Rocketry Challenge 2023 (EuRoC) nå i oktober, hvor Propulse skal representere NTNU og Norge i kampen om å bli Europas beste rakettlag. Det er mye nytt med årets rakett, ikke bare for studentene i Propulse, men også for norsk romfartsindustri.
- Vi vil anse en vellykket oppskytning, og etterfulgt landing under fallskjerm, som en enorm suksess, sier han.
Springbrett til verdensrommet
- Prosjekt Bifrost er vårt første ordentlige steg mot målet om å nå verdensrommet, sier Flåtter Flo. Det overordnede målet til Propulse er å nå verdensrommet med en egenutviklet væskedrevet rakett, og med det gi studenter en erfaringer som skal forberede Norge og verden på en fremtid i rommet.
Siden en gjeng rominteresserte studenter etablerte Propulse i 2018 har gruppen bygget fem raketter og vokst til over 80 medlemmer. Alle deler av er organisasjonen drevet av studenter på frivillig basis ved siden av fulltidsstudier.
Siden starten har Propulse NTNU bemerket seg som en læringsarena i stor vekst og over 250 studenter har så langt bidratt. Tidligere prosjekter har rangert høyt i internasjonale studentkonkurranser.
I mach 0,8 med sprit og lystgass
Bifrost driftes på en rakettmotor som er 3D-printet i metall, som blander ren sprit med flytende lystgass for å lage et halvt tonn med skyvekraft. Denne skyvekraften er nok til å løfte den 80 kg tunge raketten opp flere kilometer med opp mot 5 g med akselerasjon. Planlagt oppskytningshøyde er 3000 m og hastigheten er estimert til mach 0.8 som tilsvarer 988 km/h.
Den har en total høyde på 5 meter, og er sammensatt av studentutviklede systemer innen alt fra elektronikk, mekatronikk, materialteknologi og termodynamikk.
- Det er vårt første forsøk på å utvikle en rakettmotor helt selv - real rocket science altså - noe vi nå har klart, sier Flåtter Flo.
Satelitt som nyttelast
Propulse samarbeider tett med satelittprosjektet Orbit NTNU. Som nyttelast skal Bifrost derfor ha med en 3 kg tung testmodell av Orbit sin satelitt Biosat. Satelitten har et trykktett kammer som skal holde 1 bar med trykk hele veien opp.
Når satelitten seneree skal skytes opp skal den inneholde en plante som skal vokse i verdensrommet. Nå skal modellen testes for mekaniske påkjenninger som kan forventet under en oppskyting. Orbit skal også teste at satelittens kretskort klarer å samle inn nødvendige data under oppskytingen
En bro mellom gudenes og menneskenes verden
Navnet Bifrost ble valgt i tråd med Propulse sin tradisjon med norrøne og nordiske navn på prosjektene. I norrøn mytologi er Bifrost navnet på broen mellom jorden og gudsriket, og representerer skille fra noe gammelt til noe nytt.
- Denne betydningen appellerte til oss da prosjektet representerer noe nytt for organisasjonen med tanke på både ambisjonsnivå, kompleksitet, vanskelighetsgrad og potensiale. Den nye motoren åpner en ny verden av muligheter. I tillegg er det jo en rakett, så den tegner en bro mot himmelen, som i manges oppfatning er et steg nærmere gudsriket, sier Flåtter Flo.
Siden prosjektet Bifrost startet i september 2022, har det samlet over 80 studenter og mer enn 30 ulike industripartnere til en videre satsing i det nye romkappløpet blant verdens universiteter.
Neste oppskyting i Trøndelag
- Vi har allerede startet opp vårt neste prosjekt som skal bygge videre på Bifrost, sier Simen Flåtter Flo. Målet for neste års oppskyting er å levere en nyttelast opp til 10 000 meter og tilbake, og denne gang fra norsk jord. Forsvaret har vist seg behjelpelig til å finne et passende oppskytingssted i Trøndelag. Team 2024 har nettopp begynt, og er nå i en opplæringsperiode. Teamet for 2024 teller nå 74 medlemmer derav to tredjedeler er helt nye og mange av dem er 1.-årsstudenter. Oppskyting er satt til juli 2024, og dersom alt går etter planen kommer oppskytingen til å skje i Trøndelag, sier den engasjerte prosjektlederen.
Bilder fra avdukingen
Foto: Lars Bugge Aarset / NTNU
