2023 markerte startåret for Gemini-senteret Post-Growth Futures, som på norsk heter Geminisenteret for framtider etter vekst. Senteret vil utforske nye måter å fremme livskvalitet, velferd og solidaritet på, som ikke er basert på konsum eller vekstintensiverende aktivitet. I dette innlegget vil vi fortelle om noen viktige begreper, muligheter og løsninger som post-growth innebærer, og presentere hvorfor vi forsker på en framtid uten økonomisk vekst.
Bakgrunn
Forskningsfeltet post-growth kjennetegnes av et kritisk blikk på konsekvensene av økonomisk vekst, kombinert med en leting etter nye ideer om livskvalitet og rettferdighet. Feltet søker å gi nye retninger for samfunnsutviklingen som er tilpasset planetens tålegrenser. Begrepet «post-growth» mangler et direkte motstykke på norsk, men er beslektet med ord som motvekst, nedvekst, nedskalering og vekstfrihet.
Økonomisk vekst er styrende for hele samfunnet, samtidig som veksten fyrer opp under sosiale og miljømessige problemer som klimaendringer. At økonomien skal og må vokse for å møte stadig økende behov og forventninger, er et premiss som har ligget fast så lenge at det så å si aldri blir utfordret lenger. Vekstlogikken merkes i organisasjoner, i arbeidslivet, og i hvordan vi forholder oss til hverandre. Ting skal gå raskere og effektiviseres, og man skal gjøre mer med mindre. Profitt og markedstenkning preger mellommenneskelige relasjoner og hvordan vi ser på verden. Økonomi har blitt målet, ikke middelet.
Løsningsforslag på klima- og naturkrisen som tar utgangspunkt i markeds- og teknologibaserte løsninger, har som regel utgangspunkt i et håp om at fortsatt vekst og lønnsomhet kan foregå frikoblet fra miljømessig fotavtrykk. Det post-growth-bevegelsen tar utgangspunkt i, er at en slik frikobling er umulig i tilstrekkelig grad. Global oppvarming, global urettferdighet og trusler mot biomangfold er tett sammenvevd med hvordan økonomien fungerer og med produksjons- og forbruksmønstre.
«Grønn vekst» og tilsvarende fortellinger er derfor en illusjon (1). Hele ideen om «grønn vekst» handler om å frikoble økonomisk aktivitet fra miljø- og samfunnsmessige konsekvenser der man forsøker å gjøre en produksjon enda mer ressurseffektiv, for igjen å skape vekst. ENØK i Norge er et godt eksempel. Der har det vært like viktig å legge til rette for økonomisk riktig bruk av energi som kan spare penger, ikke nødvendigvis redusere energibruk totalt sett.
Ny tenkning om livskvalitet
Alternativet som post-growth presenterer, starter med å problematisere og utfordre avhengigheten av stadig vekst innenfor kapitalistiske forståelsesrammer i Norge og verden. Feltet forsøker å finne løsninger som frigjør oss fra økonomisk vekst som premiss for samfunnsutviklingen og som premiss for god livskvalitet.
Det handler om å utforske og forsøke å foreslå nye muligheter for menneskeheten, det vil si mulige måter å leve på og ordne samfunnet på som er trygge, rettferdige og som ikke overskrider planetens tålegrense.
Forskningen innen dette feltet er aktuell. Holbergprisen for samfunnsvitenskap i 2023 ble tildelt økonomen Joan Martinez Alier. Han har tatt til orde for en mer «human» økonomi og kritisert vekstparadigmet. I 2023 ble også den europeiske Beyond Growth-konferansen arrangert i Brussel, hvor EU-president Ursula von der Leyen fikk mye oppmerksomhet for sitt utsagn om at samfunnets vekstmodell basert på fossilt brennstoff nå er utdatert.
Hvordan kan vi så tenke nytt rundt hva som er gode liv og gode samfunn? Økt bevissthet og realitetsorienteringer rundt begrensninger og problematikk som følger av markeds- og teknologibaserte løsninger, kan være et første steg. Jørgen Pedersen ved Høgskulen på Vestlandet formulerer det fint når han sier at «vi trenger en økonomi som ikke er vekstorientert, men rettet mot å ivareta livskvalitet».
Dagens behov er skapt via en rekke ulike faktorer som for eksempel reklame eller billige priser. En omstilling vekk fra dette vil innebære en forståelse av at behov ikke må fortsette å eskalere i all evighet. Ta dagens kjøttforbruk som eksempel, som har eskalert de siste 50 årene. Må dette fortsette? Har vi egentlig gått nøye nok igjennom og tenkt over hva som er «nok kjøtt»? Og hva som er for mye kjøtt? Kan det hende at dagens nivå er for høyt?
Et annet eksempel er knyttet til dagens forståelse av energieffektivitet. Det produseres og selges i dag tørketromler med bedre og bedre energieffektivitet, slik at hver ny produktgenerasjon markedsføres som mer miljøvennlig enn den forrige. Det at det vil mer bærekraftig å tørke klær på en snor enn det er å kjøpe en ny tørketrommel, kan være vanskelig for en forbruker å finne informasjon om. Narrativene rundt hva som er miljøvennlig låses fast til teknisk energieffektivisering, samtidig som fokus rettes vekk fra spørsmål om hvilke tjenester og produkter vi egentlig trenger.
Konkrete endringer
Absolutte begrensninger på inntekt og formue, som del av omfordeling både mellom og innad i land, er blant de mer radikale tiltakene som er lagt på bordet. Dette vil innebære å definere terskler for hva som må sies å være «rik nok».
Et annet konkret forslag er å forby «planlagt foreldelse» (som at elektronikk er designet for å gå i stykker idet garantitid opphører) og «opplevd foreldelse» (idet produkter går av moten eller oppleves utdatert idet nye og tilsynelatende «bedre» alternativer kommer på markedet). I tråd med dette er et annet forslag restriksjoner på reklame som bidrar til å skape nye behov, behov som ofte handler om å øke forbruk og øke fortjenesten til private bedrifter heller enn å dekke grunnleggende behov.
Redusert arbeidstid i kombinasjon med offentlig jobbgaranti er også foreslått. Borgerlønn er et annet forslag, som går ut på å gi alle en liten sum penger hver måned slik at folk kan bruke tid på det de ønsker og finner mest produktivt, i stedet for å bruke sin tid og energi på lønna arbeid som kan oppleves utilfredsstillende.
I tillegg finnes det forslag om restriksjoner på størrelser og antall boliger per husholdning, ulike former for makstak på forbruk og formue og fordeler av arv, progressivt økende skatter på forbruk og økt internasjonal koordinering av disse, og forslag om karbonskatt til fordeling som vil ha en positiv fordelingseffekt. Mange av disse endringene oppfattes som radikale. Jonas Gahr Støre har avfeid lignende forslag fra økonomen Thomas Piketty blitt som «politisk virkelighetsfjerne».
Undersøkelser omkring sosial og politisk gjennomføring og mottagelighet for nye ideer og tiltak er derfor i seg selv et viktig forskningsspor innenfor «post-growth». Utover å foreslå rent teknokratiske grep og løsninger, er ambisjonene på feltet også å utfordre normalisert tenkning rundt hva som er mulig og ønskelig, og slik utfordre vekstlogikkens begrensning av vår egen forestillingsevne. Det er ingen tvil om at ideologiene effektivisering og vekst har dominert mye av vår tenking og samfunnsutvikling de siste 100 årene. Nå er det på tide å finne nye styringsprinsipp som kan sørge for at vi faktisk kan oppnå et trygt og rettferdig mulighetsrom for menneskeheten.
Er du nysgjerrig på hvordan et samfunn etter vekst kan se ut? Delta på arrangementet «An alternative future» som vi avholder sammen med Framtiden i våre hender den 18. januar.
Les mer om arrangementet via disse lenkene:
https://www.facebook.com/events/759472832871473
https://fivhtrd.hoopla.no/event/an-alternative-future
Les også mer om Gemini-senteret Post-growth futures her.
- Hickel, Jason, and Giorgos Kallis. «Is green growth possible?» New Political Economy 25, no. 4 (2020): 469-486)
- Raworth, K. (2017). Doughnut economics: Seven ways to think like a 21st-century economist. Chelsea Green Publishing.