Offisiell åpning av NTNU Nyhavna

Nyhavna er Trondheims neste store bydelsutviklingsprosjekt, og debatten har gått friskt om hva området skal inneholde. NTNUs maritime forskningsinfrastruktur har allerede blitt en viktig del av Nyhavna.

Illustrasjon og monasje som viser hvordan deler av Nyhavna i Trondheim kan bli.
Illustrasjon: Mikael Sætereid (C) NTNU

NTNU har etablert seg med betydelig maritim forskning på Nyhavna, og mandag 21. august kl. 13 er det duket for offisiell åpning av NTNU Nyhavna.

Sammen med Trondheim Havn IKS, Trondheim kommune, Maritimt Forum Midt-Norge og Vitensenteret i Trondheim arrangerer NTNU åpningen.

Det blir taler, demonstrasjon av autonome farkoster i havnebassengene på Nyhavna, omvisning på NTNUs infrastruktur, inklusive Shore Control Lab, og presentasjon av Vitensenterets planer om ny lokasjon på Nyhavna.

Ingrid Schjølberg, dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, foretar den offisielle åpningen.

Se hele programmet for åpningsarrangementet.

Stort engasjement for Nyhavna 5.0

NTNU-forskerne som jobber med den nye forskningsinfrastrukturen, har et stort engasjement for at forskning og innovasjon skal ha en sentral rolle på Nyhavna og kunne bidra både til verdiskapning og en levende bydel.

– Dette vil være et smart og godt grep for å løfte fram og utvikle Trondheim til den teknologihovedstaden den skal være, sier Egil Eide, førsteamanuensis ved Institutt for elektroniske systemer.

Forskerne har engasjert arkitektfirmaet Etyde til å utvikle konseptet «Nyhavna 5.0» som kombinerer boliger, havnæring og andre funksjoner i en hybrid bydel som er levende 24/7. Visjonen er en sameksistens mellom næring og bolig, forskning og kultur, opplysning og opplevelser.

Hvis Vitensenteret flytter til Nyhavna og Dora, blir dette et verdifullt tilskudd i den nye bydelen.

I kjernen av Trondheims maritime miljø

NTNU Nyhavna sin forskningsinfrastruktur består blant annet av 450 kvadratmeter areal i Trondheim Maritime Senter med kontorer, åpent landskap, møterom, elektronikklab og NTNU Shore Control Lab.

I Shore Control Lab jobber 14 ansatte, stipendiater og masterstudenter med design av kontrollrom og førerløse fartøy. Dette forskningsmiljøet som ligger i kjernen av Trondheims maritime miljø, utvikler og tester ut ny teknologi nettopp der den skal brukes – i sjøen.

– Forskningsmiljøet på Nyhavna er et kroneksempel på tverrfaglig forskning i praksis og viser merverdien av å koble flere fagfelt sammen. På kort tid har vi fått til ting som få andre i verden har gjort før oss, sier Ole Andreas Alsos, førsteamanuensis ved Institutt for design og leder for Shore Control Lab.

Les mer: Tar kontroll over førerløse fartøy til havs

(Saken fortsetter under bildet).

Bilde fra kontrollrommet i Shore Control Lab.

Nye flytebrygger

Tidligere i sommer etablerte Trondheim Havn og Trondheim kommune et flytebryggeanlegg for NTNUs forskning og utdanning på autonome fartøy. Anlegget består av 60 meter flytebrygge i ytre havnebasseng, kran på land – og etter hvert kommer et eget verkstedbygg på 120 kvadratmeter rett ved siden av.

– NTNU, våre studenter og våre partnere vil bruke dette som utgangspunkt for testing av autonome fartøy, samt for arbeidsbåter knyttet til den avanserte høyteknologiske infrastrukturen som ligger i Trondheimsfjorden, sier førsteamanuensis Morten Breivik ved Institutt for kybernetikk.

Les mer: Etablerer ny infrastruktur for autonome fartøy

Internasjonal studentkonkurranse på Nyhavna

Denne uka arrangeres en internasjonal studentkonkurranse for førerløse fartøy på Nyhavna. NTNUs studentorganisasjon Njord er vertskap og organisator for konkurransen med syv studentlag fra seks land. Njord – The Autonomous Ship Challenge er den første i sitt slag i verden. Studentlagene som deltar jobber med systemer for å styre autonome skip.

– Studentorganisasjoner som Njord, Vortex, Ascend, Orbit og Propulse er en viktig del av innovasjonsmiljøet vårt. De lager alt fra dronefly til undervannsroboter og hevder seg helt i verdenstoppen i internasjonale konkurranser, sier Morten Breivik, som er en av initiativtakerne til Njord.

Les mer: Følg verdens første studentkonkurranse innen autonome skip

(Saken fortsetter under bildet).

Foto av førerløse fartøy i havnebassenget og sv studenter på kaia.
På dag én var oppgaven å få fartøyene gjennom hinderløypa i sjøen på mest mulig presis måte. Foto: Morten Breivik / NTNU

milliAmpere-fergene

De selvstyrte passasjerfergene milliAmpere1 og milliAmpere2 som ansatte og studenter ved NTNU har utviklet, er et sentralt element i forskning, utdanning og innovasjon omkring førerløse fartøy.

Og nærmest vegg i vegg med Shore Control Lab ligger NTNUs spin-off-bedrift Zeabuz, som nå jobber med å kommersialisere teknologien for selvstyrte ferger. Den første kommersielle fergen ble satt i daglig drift i Stockholm i juni.

Les mer: Fra innovasjon til kommersialisering på kort tid

(Saken fortsetter under bildet).

Fra åpningen av prøvedriften med milliampere 2 i Trondheim. Foto: Kai T. Dragland / NTNU

Innovasjonshub og verdiskaping

Et knippe sentrale NTNU-forskere har i en kronikk i Adresseavisen presentert argumenter for å satse på og utvikle en sterk innovasjonshub på Nyhavna som skal bidra til verdiskaping med utgangspunkt i havets muligheter. Dette er noen av momentene:

• Trondheim samler 80 prosent av landets teknologistudenter på master- og PhD-nivå. Innen flere fagfelt er studentene de beste av de beste teknologitalentene i landet.

• NTNUs forskningssenter AMOS har gjennom sin 10-årige eksistens utdannet over 230 PhD-kandidater, 50 postdoktorer og 1000 masterstudenter og gitt åtte spin-off-selskaper (som alle fremdeles har hovedkontoret sitt i Trondheim). Det er bygd opp en verdensledende utstyrspark med undervannsroboter, autonome skip, dronefly og småsatellitter.

• De siste ti årene har det pågått en voldsom «teknologidemokratisering» i hele verden, som fører til at veien fra idé til produkt blir mye kortere også for fysiske duppedingser. Denne trenden gjør det nå mulig for NTNU og studentene å skape ting som tidligere var umulig – og som kan flytte samfunnet vesentlig fremover.

• Staten investerer 9.3 milliarder i Norsk havteknologisenter på Tyholt, Torgard, Heggdalen og i fjorden, som vil styrke havforskningsmiljøet i Trondheim.

Les hele kronikken: La Nyhavna leve opp til navnet sitt