Se for deg et digitalt verdenskart som visualiserer hvilke steder, land og regioner som har blitt nevnt i norsk litteratur mellom 1814 og 1905. Hvilke bilder av Norge og verden vil avtegne seg? Og hvordan kan en slik digital litteraturgeografi brukes til å fornye norsk litteraturhistorieundervisning? Det har førsteamanuensis i litteraturhistorie, Anders Skare Malvik, fått 12 millioner kroner til å finne ut av.
Gjennom prosjektet «ImagiNation» skal Anders Skare Malvik og forskergruppen hans kartlegge hvilke forestilte geografier som sirkulerte i norsk litteratur mellom 1814 og 1905.
– Med forestilte geografier mener vi ganske enkelt litterære beskrivelser av steder og rom. Slike beskrivelser er ikke nøytrale, men farget av sine historiske og politiske kontekster, forteller Malvik.
– For eksempel setter Amalie Skrams innsiktsfulle skildring av Kingston norsk skipsfart på 1850-tallet i forbindelse med vestlig imperialisme. Mens i Jonas Lies beskrivelse av Sør-Amerika blir folkeskildringene mer fordomsfulle jo lenger sør man kommer (og her fins det tigre i jungelen…).
En sentral hypotese er at litteraturen i nasjonsbyggingsperioden var mer internasjonalt orientert enn hva norsk litteraturhistorieforskning har kunnet vise til nå. Ettersom Nasjonalbiblioteket har digitalisert hele sin boksamling, kan vi nå bruke digitale verktøy til å kartlegge forfatternes «geografiske oppmerksomhet» fra et fugleperspektiv.
Undersøker 20.000 bøker
I prosjektet skal forskerne bruke algoritmer til å hente ut og systematisere stedsnavn og stedsbeskrivelser fra et digitalt arkiv på rundt 20 000 bøker publisert mellom grunnloven og unionsoppløsningen.
– Vi vil finne ut hva slags geografi som ligger gjemt i arkivet, hvilke konfliktlinjer denne geografien har, og hvilke stereotypier den rommer. Prosjektet vil kunne gi et helt nytt blikk på hvordan Norge fremstilte seg selv og sine omgivelser gjennom litteraturen i denne viktige tidsperioden.
Skal brukes som undervisningsverktøy
Malvik forteller at prosjektet har flere målsetninger som knytter grunnforskning og anvendt forskning til hverandre. På den ene siden skal de finne ut av hvilke historiske drivkrefter som lå til grunn for litteraturens geografiske orientering. Hva slags betydning hadde for eksempel periodens kommunikasjonsteknologier for hvilke steder en forfatter valgte å skrive om?
På den andre siden skal forskningen brukes til å utvikle en ny litteraturhistoriedidaktikk i skolen, der digitale kart og litteraturgeografiske innfallsvinkler vil danne grunnlag for tverrfaglig og utforskende litteraturundervisning.
– Den viktigste samfunnsmessige konsekvensen av prosjektet er at det vil bidra til å utdanne borgere med historisk kunnskap og kritisk bevissthet om hvordan kulturuttrykk skaper sosiale realiteter. I en tid der antidemokratiske forestillinger om nasjonen spres lynraskt i sosiale medier, er dette viktigere enn noen gang, sier Malvik.
Digital humaniora
Han forteller at prosjektet også vil ha store konsekvenser for utviklingen av digital humaniora i Norge.
– De tekstene og kartene vi bygger fra 1800-tallssamlingen, vil bli en standard infrastruktur for fremtidig forskning, åpent tilgjengelig for alle.
Prosjektet «ImagiNation. Mapping the imagined geographies of Norwegian literature from 1814 to 1905» skal ha en varighet på 6 år, og starter høsten 2021.
Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU og Nasjonalbiblioteket. Prosjektledelsen består av Anders Skare Malvik (prosjektleder, ISL), Frode Lerum Boasson (ISL), Knut Ove Eliassen (ISL), Tatjana Samoilow (ILU) og Lars G. Johnsen (Nasjonalbiblioteket). I tillegg har vi med oss Jan Ketil Rød (Institutt for Geografi, NTNU) Anders Christensen (NTNU IT), Ingvild Hagen Kjørholt (ILU), David Cooper (Manchester Metropolitan University), Gerhard Lauer (Universität Basel), Patricia Murrieta-Flores (Lancaster University), Susan Zieger (UC Riverside), og Barbara Piatti (uavhengig forsker).