Utforsker litteraturhistorien på nye måter

Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt, Bokhylla.no, gir oss nordmenn tilgang til nærmere 500 000 digitaliserte bøker og en million aviser. For norske studenter, elever, lærere og forskere, innebærer Bokhylla.no at hele vår kulturhistorie er et tastetrykk unna.

Bokhylla.no
Frode Lerum Boasson

Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt, Bokhylla.no, gir oss nordmenn tilgang til nærmere 500 000 digitaliserte bøker og en million aviser. For norske studenter, elever, lærere og forskere, innebærer Bokhylla.no at hele vår kulturhistorie er et tastetrykk unna.

– Spørsmålet er bare: Hvordan skal vi utnytte den enorme kunnskapskilden som Bokhylla.no tilbyr? sier Frode Lerum Boasson.

Han er førsteamanuensis i litteratur ved NTNU og sammen med førsteamanuensis Anders Malvik har han fått 350.000 kroner fra DIKU til et prosjekt for å undersøke nettopp dette.

Utvikler undervisningsdesign

Gjennom prosjektet skal de utvikle et undervisningsdesign og digitalt læringsmateriell som skal sette studenter i stand til å drive kreativ utforsking av vår digitaliserte litteraturhistorie. Studentene skal bruke aktive undervisningsformer og samarbeid.

– Målet med prosjektet er å gi masterstudenter og lektorstudenter på masternivå spesialiserte ferdigheter i digital litteraturvitenskap, sier Anders Skare Malvik.

Ideen til prosjektet kom etter at de to kollegene hadde forsket på det digitale arkivet og brukt metodene selv.

Godt i gang

Anders Skare Malvik

De startet opp med startet med to dagsseminar i starten av februar og er nå godt i gang med undervisningen.

De møtes to ganger i uka, nå som vi har koronaviruset skjer det digitalt. De holder på cirka to timer hver gang. I tillegg har de flere dagsseminarer og gruppeveieldning. Programmet er lagt opp slik at de veksler mellom en dobbeltime lesesirkel og diskusjon med fokus på hvordan digitale metoder endrer litteraturvitenskapen, og en dobbeltime med digitalt «litteraturlaboratorium».

– Her arbeider vi konkret med metodologisk utprøving gjennom praktiske undersøkelser, sier Boasson.

I lesesirkelen diskuterer de nyere tekster innenfor digital litteraturvitenskap. To studentgrupper har ansvar for å presentere tekster, mens de andre gruppene har ansvar for å forberede kritiske spørsmål.

– Målet er å etablere en løpende dialog og et kritisk blikk på vår egen forsknings- og læringspraksis gjennom hele semesteret.

Utforsker pedagogiske prinsipper

I undervisningens Litteraturlaboratorium jobber studentene med å analysere data og visualisere dem for de andre studentene. Gruppene skal arbeide med konkrete forskningsspørsmål som de skal løse ved hjelp av digitale metoder. Gruppen som har temaet kjønn som fokusområde, skal for eksempel jobbe med å finne ut hvilke holdninger som ble uttrykt til abort i norske bøker og/eller aviser i perioden 1960–1980.

– Dette prosjektet gir oss stor mulighet til å teste ut en måte å undervise på der det handler mer om å legge til rette for undersøkelse og læring, enn selv å opptre som kunnskapsoverførere, forteller Malvik.

Slik legger prosjektet til rette for å utforske pedagogiske prinsipper som kan endre undervisningen vår generelt.

– Det viktigste er kanskje likevel å få erfaring med hvordan de digitale hjelpemidlene egner seg i en undervisningssammenheng og hvorvidt vi bør legge opp til flere «laboratorier» i andre emner, sier han.