Ny teknologi endrer rederiene.
Nasjonalt er det derfor et større behov for å vite mer om hvordan rederinæringen ruster seg for fremtiden: Hvordan benyttes ny teknologi eller gammel teknologi på nye måter? Hvordan jobber rederiene annerledes nå enn før?
Finne løsninger og dekke rederienes kompetansebehov
Det har til nå vært lite forskningsbasert kunnskap. NTNU, SINTEF Digital, Norges Rederiforbund og GCE Blue Maritime Cluster tok derfor initiativ til et nødvendig nasjonalt prosjekt. Senere ble dette finansiert gjennom Program for Maritim kompetanse (MAKROM).
– Erkjennelsen er at her er det behov for en felles front. Næring, utdanning og interesseorganisasjonene har derfor gått sammen for å finne de beste løsningene, og for å dekke kompetansebehov, sier forsker Marte Fanneløb Giskeødegård fra NTNU i Ålesund. Som forsker er det hun som leder prosjektet.
Forskningen utføres i felleskap mellom NTNU og SINTEF Digital. Rederiforbundet og GCE som interesseorganisasjoner er viktige bidragsytere i arbeidet med å omsette forskningen, til tema for dialog og erfaringsutveksling med næringen.
Forskning pågår på land og sjø
– Det finnes en god del forskning på digitalisering i maritim bransje. Men det er et betydelig gap i kunnskapen om hva rederiene gjør her og nå, forklarer forskeren, sier Giskeødegård.
Til innsiktsarbeidet i første fase av studien i februar, deltok 14 rederier på workshop. Rederiene løftet frem hva de jobbet med, utvekslet muligheter og utfordringer som digitale omveltninger skaper for dem.
– Materialet etter workshopen ble et godt grunnlag for hvor kursen ble satt videre.
Forskergruppen har senere dratt ut til alle 14 rederiene. De har gjennomført intervjuer som nå er i prosess både på «land og sjø» på temaet hvordan digitalisering påvirker arbeidshverdagen. Innad i rederiene ble det også utført intervju om risiko, gevinster og utfordringer de ser fremover.
– Selv om rederiene er ulike og har kommet forskjellig av sted, fant vi likevel svært viktige koblingspunkter i felles utfordringer.
– Vi ser tydelige områder der rederibransjen kan ta tidsbesparende løft. Gevinster finnes i bedre målretting inn mot beste praksis, teorier, modeller, synergi, politikk, reguleringer, kompetansebehov, ledelse, ansatte og organisasjonsendringer, for å nevne noe, sier forskeren.
Dypdykk i funn
Nå skal diskusjonene ut fra de 14 rederiene over til hele næringen. Det skjer på Rederikonferansen i Ålesund, den 5. juni. Der blir alle de 200 deltakerne invitert til dialog om hvordan digitalisering påvirker dem, samtidig som foreløpige funn presenteres.
Deltagerne får med seg verktøyer som kan være med på å øke bevisstheten tilbake i egen organisasjon.
– Flere holder på med det samme uten å vite det. I deling ligger det et latent kjempepotensiale for rederiene som samhandler smart fremover, mener Giskeødegård.
Hun og de andre forskerne ser frem til dypdykk over sommeren i neste fase av studiet.