Bruk av vedovner for å redusere utgifter og forhindre utvidelse av strømnettet

Målet til doktorgradsprosjektet mitt er å undersøke vedovner med sikte på å redusere strømutgifter og forhindre unødvendig utvidelse av strømnettet.

Mann arbeider på bærbar datamaskin i laboratorium. Foto
I prosjektet gjør jeg detaljerte målinger i utvalgte hus, inkludert observasjon av vedovnen i bruk, elektrisk effektforbruk, analyse av varmekomponenter og overvåking av innendørs/utendørs temperaturer. Foto: Maren Agdestein/NTNU

This article is also available in English.

Dette er et blogginnlegg. Den gir uttrykk for skribentens mening.

Skrevet av

Min doktorgrad er en del av SusWoodStoves-prosjektet, og har som mål å avdekke en sammenheng mellom bruk av vedovner og å kutte effektforbruk av strøm på kalde dager. Målet er å senke strømregningene og lette belastningen på strømnettet. Ettersom strøm- og effektforbruket øker i Norge på grunn av flere elbiler, blir det avgjørende å finne et bærekraftig alternativ for oppvarming av hjemmet.

SusWoodStoves

SusWoodStoves-prosjektet har som mål å øke bærekraften i vedovn-verdikjeden gjennom ovn, bygningsintegrasjon og verdikjede-optimalisering.
wood burning in stove. photo
Vedovner har en lang tradisjon med å varme opp husholdninger i Norge. Med høyere strømregninger og begrensninger på strømnettet kan de bli enda viktigere. Foto: Colourbox.dk

Et lovende alternativ for å hindre utvidelse av strømnettet

I strømnettet må mengden elektrisitet som produseres og distribueres, være nøyaktig lik den elektrisiteten som forbrukes. Ellers er det risiko for spenningstap og i verste fall strømbrudd. Strømnettet har ikke uendelig kapasitet til å distribuere elektrisitet, det er designet for å håndtere «i verste fall»-scenarioet som vanligvis er det maksimale elektriske effektuttaket som trengs av sluttbrukerne. Historisk sett har strømforbruket fra sluttbrukerne en tendens til å øke progressivt, år etter år, slik at strømnettet drives nær smertegrensen.

Vedovner har relativt høy varmeeffekt. Hvis de fases ut og erstattes med elektrisitet, kan det føre til betydelig belastning på strømnettet. Hvis de derimot brukes på riktig måte, kan de redusere behovet for elektrisk effekt, spesielt på de kaldeste dagene. I så fall kan det hjelpe oss med å unngå å forsterke strømnettet (eller i det minste redusere eller utsette store infrastrukturinvesteringer).

Vedovner som mulige sparetiltak for strømutgifter

Strømregningene beregnes basert på energibruk, men også på de høyeste strømtoppene, målt ved hjelp av det maksimale effektforbruket i løpet av den siste måneden hjemme hos deg. Dette betyr at strømregningen for neste måned kan øke kraftig hvis du skaper en betydelig topp i strømforbruket ditt, spesielt i morgen- eller kveldstimer. Vanligvis før og etter arbeidstid. Denne situasjonen forverres hvis du lader elbilen din samtidig som elektriske utstyr i husholdningen ellers bruker mye strøm. En vedovn kan trå til på slike tidspunkt, redusere effektforbruket til oppvarming og spare deg for en stor regning.

Slik forsker vi på dette

I doktorgradsprosjektet handler første del om detaljerte målinger i noen få hus, der jeg måler:

  • Husstandens effektforbruk
  • Analyserer komponenter relatert til oppvarming
  • Observerer selve bruken av vedovnen
  • Overvåker innendørs- og utendørstemperaturer

Denne tilnærmingen gir verdifull innsikt i hvordan disse elementene henger sammen og avslører mønstre i brukeratferd.

overview of different types of measurements from electricity, wood stove and temperature. illustration
I utvalgte hus analyserer jeg data samlet inn via flere sensorer. Ill: Abolfazl Mohammadabadi

På dette grunnlaget er neste fase oppskalering til en større sammenheng, for eksempel en stor mengde hus innenfor en by. Det gjør det mulig å analysere data som blir mer statistisk representative. For øyeblikket vil jeg undersøke fem hus med detaljerte målinger, og i nær fremtid vil jeg undersøke opptil ti tusen hus ved å bruke smarte målere.

Søker flere husstander til studien vår

Jeg ser etter flere husholdninger som vil delta i studien fra oktober 2023 og utover. Hvis du er interessert, ta kontakt med meg, så vil jeg gi deg detaljer om prosessen.

Om forfatteren

person on white background. photo

Abolfazl Mohammedabadi er doktorgradskandidat ved NTNU – Institutt for energi- og prosessteknikk. Hans arbeid er tilknyttet SusWoodStoves-prosjektet. Hans hovedveileder er Laurent Georges ved NTNU – Institutt for energi- og prosessteknikk, og hans medveileder er Øyvind Skreiberg ved SINTEF Energi AS.

For mer informasjon om resultater fra SusWoodStoves prosjektet, se prosjektets publikasjonsside.